Ulykkelig av etterpåklokskap

For mye fokus på å treffe det beste valget kan være skadelig for helsa, mener forskere. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Endelig er feriemålet bestemt og billetter og hoteller bestilt. Nå blir det ti dager i sola på Sicilia. Utsikt over havet og kort vei til stranda. Ikke ble det så verst dyrt heller.

Så hvorfor er du ikke lettet og lykkelig forventningsfull?

Kanskje var det dumt å satse på så lang tid? Hadde en uke vært nok? Og hva om det er lengre til restaurantene enn hotellinformasjonen oppgir? Skulle du heller booket noe nærmere sentrum? Og hva med mafiaen? Burde du rett og slett ha gått for Kreta i stedet?

Hvis du kjenner deg igjen i kvalene over, er du kanskje en maximizer. Det kan i så fall koste deg både lykke og helse, mener Erin Sparks fra Florida State University og kollegaene, som nå har kikket fenomenet nærmere etter i sømmene.

Maximizers og satisficers

Vi mennesker forholder oss på ulike måter i møtet med valg. Psykologene plasserer oss gjerne på en skala med to ytterpunkter:

Maximizers – de som er oppsatt på å velge det ultimate alternativet – og satisficers – de som slår til med en gang de finner noe som er godt nok ifølge kriteriene de har satt.

Maximizerne kan bruke mye tid på å orientere seg om alle alternativene, og pløyer gjerne igjennom alt de kan finne av brukererfaringer og forbrukertester.

Likevel viser forskning at disse menneskene ofte er mindre fornøyde med valgene sine i ettertid.

Smerte

Mangelen på tilfredshet skaper masse stress, så dette personlighetstrekket kan potensielt ha enorm effekt på helsa, sier Joyce Ehrlinger ifølge en pressemelding fra Florida State University.

Tvilen på om man har gjort det rette valget er nemlig ikke bare knyttet til kjøp av kaffetraktere eller feriereiser. Den kan også henge ved store beslutninger som huskjøp og valg av partner og yrke.

- Høynivå-maximizere påfører virkelig seg selv en hel masse smerte.

Nå tror Sparks, Ehrlinger og kollega Richard P. Eibach at misnøyen maximizerne føler nettopp kan skyldes fraværet av lojalitet overfor egne valg.

Ikke fullt og helt

Forskerne har gjort undersøkelser som tyder på at maximizerne er mer opptatt av å ha muligheten til å forandre mening i etterkant. Dessuten skiller de seg også fra satisficerne på en annen måte.

Etter at en satisficer har truffet sin beslutning, reduserer vedkommende ofte eventuelle blandede følelser ved å vurdere alternativet de valgte som enda bedre enn før, mens de forkastede mulighetene får lavere skår.

En slik mekanisme fantes ikke i samme grad hos maximizerne.

Maximizernes fokus på å finne det beste alternativet undergraver til syvende og sist lojaliteten overfor egne valg, skriver forskerne i en artikkel som ble publisert i siste utgave av Personality and Individual Differences.

Dermed går disse menneskene også glipp av de psykologiske fordelene ved en slik dedikasjon.

- Det å finne det rette alternativet kan bli en oppgave som aldri tar slutt, skriver forskerne ifølge en pressemelding fra Florida State University.

- Følelsene for hvilket mulighet som er den beste kan alltid forandre seg i møtet med ny informasjon. Maximizerne kan være ute av stand til å fullt ut omfavne et valg fordi de ikke kan være helt sikre på at de valgte den beste mulige løsningen.

Referanse:

Erin A. Sparks, Joyce Ehrlingera & Richard P. Eibach, Failing to commit: Maximizers avoid commitment in a way that contributes to reduced satisfaction, Personality and Individual Differences, vol 52, nr 1, januar 2012, s 72-77.

Powered by Labrador CMS