Danske soldater i Afghanistan har med mor i hodet når de patruljerer. Forsvaret bør forberede de pårørende bedre, slik at de ikke belaster soldatene, sier forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Hærens Operative Kommando)
Undersøkelsen
I undersøkelsen forsøker forskerne fra SFI å få overblikk over soldaters behov under og etter utstasjonering, og hvordan disse behovene blir imøtegått av pårørende, Forsvaret og offentlige myndigheter.
Danske soldater på patrulje har problemer med å holde hodet kaldt hvis de vet at mor hjemme i Danmark er bekymret.
En ny undersøkelse fra Det nationale forskningscenter for velfærd (SFI) dokumenterer dette, selv om det danske Forsvaret forbereder pårørende og soldater på hva det vil si å være utsendt.
– Det vi hører soldatene si, er at hvis de har hatt en gråtende mor på telefonen mens de er i Helmand, så har de halvparten av hodet hjemme i Danmark når de drar ut på patrulje, sier Jens Erik Kofod, antropolog og forsker ved SFI.
Han har sammen med to andre forskere gjennomført undersøkelsen «Hjemvendte soldater – en intervjuundersøkelse», som bygger på 44 kvalitative intervjuer med soldater, pårørende og representanter fra frivillige organisasjoner, samt Forsvaret.
Forsvaret anbefaler støtte fra familien
Kofod forteller at Forsvaret forsøker å forberede de pårørende til å være «gode» pårørende for soldatene.
Det blir poengtert ved informasjonsmøter at det ikke er en god idé for en soldat å reise av sted hvis beslutningen ikke er akseptert av den nærmeste familien. Soldatenes sikkerhet er nemlig også avhengig av at det er ro på hjemmefronten.
En «god» pårørende støtter soldaten og beslutningen hans når han eller hun reiser avsted, selv om de ikke er enige.
Pårørende har problemer med å håndtere utstasjonering
Likevel har noen pårørende problemer med å håndtere det når en sønn eller kjæreste er reist av gårde.
– Én ting er å være enige om beslutningen før man drar. Noe annet er når virkeligheten melder seg og man som pårørende sitter hjemme og skal forholde seg til hva som blir rapportert i mediene, sier antropologen.
Kofod forteller at noen soldater faktisk lar være å ringe hjem i lengre perioder. På den måten kan de konsentrere seg om arbeidet sitt uten å skulle tenke på familiens bekymringer. Ulempen er at den dårlige samvittigheten gnager.
Forsvaret har allerede en del arrangementer hvor man før og etter utstasjonering informerer pårørende om soldatenes behov.
Kofod mener imidlertid likevel at det danske Forsvaret bør gjøre mer for å ta hånd om de pårørende, slik at de kan hjelpe til med å imøtegå soldatenes behov både når de er utsendt og når de vender hjem igjen.
