Det er bedre å utføre meningsløst arbeid enn å ikke gjøre noe som helst.

Aktivering blir beskyldt for å være meningsløst, bortkastet tid for å tvinge folk tilbake på arbeidsmarkedet.

Men ifølge forskere er det langt bedre enn å gå rundt og drive dank.

– Regjeringer kan øke befolkningens trivsel ved å sette arbeidsledige borgere til å bygge broer som ikke skal brukes til noe, skriver forskergruppen under ledelse av Christopher Hsee fra University of Chicago i tidsskriftet Psychological Science.

Overlever på latskap

Faktisk mener de at det er i vår egen interesse å drive meningsløst arbeid.

Hvis det ikke er en presserende grunn, som for eksempel et lovmessig krav, et farlig rot eller en dings som ikke virker, så er vi fra naturens side for late til å foreta oss noe som helst.

Forskerne mener latskapen vår er betinget av urinstinktet vårt for overlevelse.

– Det var viktig for våre forfedres overlevelse å spare på energien for å være klar til kamp om knappe ressurser. Hvis de brukte energi uten grunn, ville det sette livet deres i fare, skriver forskerne.

Fornøyde aktiverte

Danske undersøkelser av aktivering viser også at arbeidsledige generelt er fornøyde med å bli aktivert, og noe tyder på at tilfredsheten stiger jo lengre man har gått ledig.

– Vi har noen tidligere undersøkelser som viser at mange arbeidsledige liker å delta i aktivering, sier seniorforsker ved SFI Brian Krogh Graversen.

– Min egen forskning viser at hvis man blir møtt med krav om aktivering umiddelbart etter at man er blitt arbeidsledig, så er det en tendens til å finne en jobb raskt for å unngå aktivering, sier Graversen.

– Men hvis man har vært arbeidsledig i en lengre periode og sendt et hav av søknader uten å komme til intervju, så vil man antagelig i høyere grad finne det velkomment og få forbedret livskvalitet av å bli aktivert, sier forskeren.

Han legger til at særlig høyt utdannede trenger å se en mening med aktiveringen i forhold til karrieremålet deres. Den tendensen er mindre uttalt hos ufaglærte.

Latskap beseirer trivsel

De amerikanske forskernes konklusjoner bygger på to eksperimenter.

I det ene eksperimentet ble 98 studenter bedt om å ta to prøver.

Det var en ventetid på 15 minutter mellom prøvene. Ventetiden kunne de bruke ved å avlevere prøven i nærheten eller lengre vekk.

Den ene gruppen studenter fikk høre at de ville få en hvit eller mørk sjokolade uansett hvor de leverte prøven.

Den annen gruppen fikk høre at de ville få en hvit sjokolade hvis de leverte like rundt hjørnet, og en mørk sjokolade hvis de leverte prøven lengre unna.

Tidligere tester viste at studentene likte både mørk og hvit sjokolade like godt.

68 prosent av studentene som fritt kunne velge mellom hvit og mørk sjokolade, leverte prøven på det nærmeste stedet, mens 59 prosent av dem som enten ville få mørk eller hvit sjokolade, leverte lengre vekk, slik at de fikk den mørke sjokoladen.

Etterfølgende viste det seg at de som hadde brukt ventetiden på å avlevere prøven langt vekk, var mer fornøyd enn de som hadde levert like om hjørnet og deretter ventet på at neste prøve skulle gå i gang.

Mer fornøyd

I det andre eksperimentet ble studentene beordret til å levere prøven enten like ved eller langt unna.

I dette forsøket var også studentene som ble sendt på langfart de som var mest fornøyd.

Forskerne spurte forsøkspersonene hvem de på forhånd ville tro var mest fornøyd; dem som ventet eller de gikk den lange veien.

Det var bred enighet om at de som hadde hatt noe å drive med i ventetiden, måtte være mest fornøyd. Senere forsøk bekreftet konklusjonene.

Det viser at på tross av at vi vet at vi blir mer fornøyd av å foreta oss noe, er latskapen vår så enorm at vi bare tvinger oss selv i gang hvis det er en plausibel grunn eller en direkte ordre. Forskerne konkluderer på den bakgrunnen at mange av de tingene vi foretar oss, kun er en unnskyldning for ikke å sitte stille.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Undersøkelsen online

Brian Krogh Graversens profil