Kanskje skyldes det stolthet. Kanskje har vi bare rett.

Men når vi først har bestemt oss for hva sannheten om et emne er, så er vi ikke til å rokke; og slett ikke hvis flertallet mener det motsatte.

Tvert imot blir vi bare enda mer intenst overbevist om at de andre er en samling flokkdyr, mens vi selv har reflektert oss fram til ekte innsikt.

Det har en av verdens ledende forskere innen holdningsdannelse kommet fram til.

Stolt?

Den amerikanske professoren Richard Petty har oppdaget at hvis vi først har kommet fram til en oppfatning om et emne før vi kjenner den generelle holdningen, er vi enda mer sikre på at vi har rett når vi hører hva folk flest mener.

– Hvis du har dannet en annen mening enn alle andre, blir du faktisk dobbelt så sikker på at det er deg som har gjennomskuet sannheten.

– Det kan skyldes at du er stolt over din egen innsikt. Kanskje tenker folk at når jeg kan finne feil i den slutningen flertallet trekker, så må tankene mine virkelig være overlegne, sier Petty.

Han arbeider ved Ohio State University, USA. Undersøkelsen er publisert i Journal of Personality and Social Psychology.

Uvesentlige beslutninger

Forskningen hans viderefører en lang tradisjon for å undersøke hvor påvirket vi blir av andres holdninger.

Tidligere undersøkelser har vist at flertallets mening lett kan påvirke folk til å ha samme oppfatning når det gjelder emner de ikke har tatt stilling til og som ikke er viktige for dem.

– Hvis en beslutning ikke er viktig for oss, så er det letteste å bare mene det samme som alle andre, sier Petty.

I den siste undersøkelsen kjente forsøkspersonene imidlertid ikke konsensusholdningen på forhånd, og det at folk blir tvunget til å danne seg en selvstendig mening, er av stor betydning.

Det må man anta at Petty hadde en anelse om. For Petty er mest berømt for å ha utviklet en modell for hvordan vi danner holdninger.

Den består av to ruter. Holdninger som blir dannet av det Petty kaller den sentrale ruten, er gjennomtenkte og dypt reflekterte holdninger som er vanskelige å endre senere.

Den andre ruten er den perifere, og her blir holdningene dannet uten den store innsatsen, for eksempel ved at folk følger det flertallet mener eller vurderer et argument ut fra om de liker avsenderen bak.

Velorienterte vanskeligst å overbevise

En av de danske forskerne som bruker Pettys anselige portefølje av publikasjoner, er danske Rune Slothuus, som forsker på politisk meningsdannelse på Aarhus universitet.

– I forhold til den politiske debatten viser det at politikerne risikerer at borgerne danner en selvstendig og motsatt holdning hvis de ikke tar kontroll over dagsordenen svært tidlig i forbindelse med et valg, sier han.

– Omvendt er det viktig å prege debatten i sluttspurten hvis man skal ha fatt i dem som ikke er så opptatt av politikk, for de glemmer hva de mente for 14 dager siden og er tilbøyelige til å følge flertallet, sier Slothuus.

Petty er inne på det samme selv. Han anbefaler folk som vil overbevise andre om en sak, for eksempel politikere, å avsløre flertallets holdning før de presenterer saken.

– Hvis du ikke ønsker at folk for alvor overveier saken, så fortell dem at flertallet mener sånn og sånn før du presenterer saken. Det vil avholde folk fra å ta selvstendig stilling til saker som du har dårlige argumenter for. I stedet vil de adoptere flertallets holdning, sier Petty.

Gjentakelser skaper illusjon av folkestemning

Men faktisk viser en annen interessant og litt eldre studie at flertallets mening, eller folkemeningen, ikke alltid er en ekte folkemening.

I virkeligheten består det ofte av et svært høylytt mindretall som gjentar meningene sine i det uendelige.

Det kom professorene Stephen Garcia og Norbert Schwarz fra University of Michigans Ross School of Business fram til i 2008 i en undersøkelse som ligner Pettys modell for holdningsskapning.

– Overraskende nok så viser det seg at hvis vi hører en enkelt person gjenta den samme holdningen gjentatte ganger, så konkluderer vi at den holdningen er mer utbredt enn den egentlig er, forteller Garcia.

Som Pettys tidligere studie viser, har vi en tendens til å la oss påvirke av konsensus om en sak hvis den er relativt ubetydelig for oss. Garcia og Schwarz kommer fram til noe lignende i studien sin.

– Folk lener seg ofte på den sosiale konsensusen som et hint om hva sannheten er. Hvis mange mener noe, så tenker vi at det kanskje er noe i det. Når vi hører en mening gjentatt, blir vi etter hvert fortrolige med den, og det øker aksepten vår av utsagnet, sier Garcia.

Rune Slothuus supplerer:

– Det er helt i tråd med Richard Pettys forskning. For det viser at hvis vi ikke aner hvilket vaskepulver vi skal bruke, så kjøper vi det samme som naboen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Rune Slothuus profil på Aarhus universitet

Presentasjon av undersøkelsen fra Ohio Universitet

Presentasjon av undersøkelsen fra University of Michigans Ross School of Business