Det ser ut til å hvile en forbannelse over genialitet.

De kunstnerne som har frambrakt de vakreste og sterkeste verkene, er også ofte dem som har lidd mest under sinnets tyngde.

Blant forfattere, malere, skuespillere og musikere er eksemplene på sinnslidelser utallige, og forskning har forlengst bekreftet sammenhenger mellom stor kreativitet og psykiske lidelser.

Nå er svenske forskere kommet fram til en mulig forklaring. De mener at når noen er særlig dyktige til å tenke «ut av boksen», så er det simpelthen fordi de ikke egentlig har noen boks. Det er det samme som gjør at schizofrene opplever virkeligheten på en alternativ måte.

– Evnen til å tenke kreativt skyldes kanskje at «boksen» til svært kreative mennesker har en løsere struktur, sier forsker Fredrik Ullén fra Karolinska Institutet, som står bak undersøkelsen Thinking Outside a Less Intact Box.

Ufiltrert informasjon

De svenske forskerne utsatte 14 forsøkspersoner for en divergent thinking-test, hvor man skal finne flere ulike løsninger på en rekke oppgaver. Deretter ble det foretatt en hjerneskanning.

Det viste seg at de som hadde klart oppgaven godt, hadde færre av de D2-reseptorene som reagerer på stoffet dopamin i hjernens thalamus.

Det er i thalamus informasjon blir filtrert før den når videre til bevisstheten vår. Det forhindrer normale mennesker i for eksempel å assosiere fritt på alle ord i en setning i stedet for å forholde seg til innholdet.

– Færre D2-reseptorer i thalamus betyr antagelig en lavere signalfiltrering. Dermed blir en større mengde informasjon sendt videre. Det er kjent at schizofrene også har færre D2-reseptorer i thalamus, noe som antyder en sammenheng mellom psykisk sykdom og kreativitet, sier Ullén.

For tynt grunnlag

Morten Friis-Olivarius fra Neuroscience Forskningsenheden på Copenhagen Business School er i gang med en ph.d om hjernen og kreativitet. Han har lest undersøkelsen og er ikke imponert.

– Det er allerede mange studier som viser at dopamin henger sammen med kreativitet. Den sammenhengen den spesifikke studien viser, er imidlertid ikke undersøkt.

– Hvis man gjennomførte en grundigere undersøkelse, ville det være et svært spennende forsøk. Men det er ikke sikkert man ville nå fram til samme resultat som de svenske forskerne, sier Friis-Olivarius.

Hans viktigste ankepunkt mot den svenske forskningen er at det bare er blitt brukt 14 forsøkspersoner, at gjennomsnittsalderen var på 59 år, og at det gikk for lang tid fra de løste oppgavene til hjerneskanningen. Endelig var det bare to av de 14 personene som ga et signifikant resultat. Hvis man tok ut de to fra undersøkelsen, ville den ikke ha påvist noe.

– Grunnlaget er for tynt til å konkludere på. Det er heller ikke nytt at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og genialitet.

– Den friske hjernen filtrerer bort de opplysningene som ikke er relevante, mens folk som er disponerte for psykiske lidelser kan ha problemer med å filtrere og ser derfor verden mer drømmeaktig, og der oppstår kreativiteten for dem som kan håndtere det, sier han.

Intelligens er avgjørende

Men det forklarer ikke hvorfor noen folk i den gruppen blir feirede kunstnere, mens andre ender med en førtidspensjon.

– Det avgjørende for om man kan kontrollere de mange ufiltrerte impulsene, er intelligens. Det er en korrelasjon mellom kreativitet og intelligens opp til en IQ på 120. Når man først blir psykisk syk, er man ikke kreativ lengre.

– Men de som er i stand til å balansere kreativiteten, kan frambringe store verker. Det avgjørende er om man er intelligent nok til å håndtere alle inntrykkene, sier Friis-Olivarius.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Thinking Outside a Less Intact Box; Thalamic Dopamine D2 Receptor Densities Are Negatively Related to Psychometric Creativity in Healthy Individuals.

Morten Friis-Olivarius’ profil