Sovende mennesker som hører en lyd knyttet til en opplevelse fra våken tilstand, husker bedre nettopp den opplevelsen. Kan undervisningen tas i soverommet?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen ganger kunne man ønske seg at man i høyere grad var herre over hva det var man valgte å huske og hva som gikk i glemmeboken.
Som for eksempel å huske detaljene fra de vidunderlige dagene, og glemme de pinlige øyeblikkene.
Det lyder som ren utopi å kunne styre hva som blir lagret i hukommelsen.
Nå viser en ny amerikansk studie at det kanskje ikke er så urealistisk. Og tilsynelatende på et tidspunkt hvor man ellers skulle tro at hjernen var gått på standby, som resten av kroppen.
– Den amerikanske undersøkelsen bekrefter at konsolideringen av minner i høy grad skjer mens vi sover. Det nye er at man under søvnen kanskje til en viss grad kan påvirke hva slags minner som blir lagret i hukommelsen.
– Man kan derfor spekulere på om det kanskje er mulig å skjerpe innlæringen hos folk hvis man påvirker dem med lyder eller ord under dyp søvn, sier Christian Gerlach.
Han er førsteamanuensis i kognitiv neurovitenskap ved Danmark Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus universitet.
Skjerper innlæringen
Den nye kunnskapen springer ut fra et vitenskapelig forsøk som amerikanske forskere fra Northwestern University har gjennomført.
I forsøket lyktes det å få tolv forsøksdeltakere til å huske ting bedre hvis de under dyp søvn ble presentert for en lyd som koblet seg til den tingen.
De tolv forsøksdeltakerne ble utsatt for en avansert form for bildelotteri på en dataskjerm. De skulle huske plasseringen av 50 bilder, som alle var utstyrt med en egen lyd.
For eksempel var bildet av en katt koblet til mjauing, og bildet av en kjele med kokende vann var koblet til lyden av en fløyte.
Dyp søvn
Etter at forsøksdeltakerne var blitt presentert for de 50 bildene og lydene på dataskjermen, ble de bedt om å ta en lur i et mørkt rom, hvor de, påmontert elektroder på hodet, kunne avsløre hvilket søvnstadium de var i.
Under den dype søvnen ble de så presentert for 25 lyder, som var knyttet til 25 av de 50 objektene.
Da forsøksdeltakerne igjen våknet, ble de bedt om å plassere de forskjellige objektene på riktig sted på dataskjermen.
Forskerne oppdaget at forsøksdeltakerne var markant bedre til å plassere de objektene som de hatt hørt lyden til mens de sov.
Undervisning av sovende elever?
Annonse
Forskerne spekulerer på om den nye kunnskapen kan åpne for helt nye, utradisjonelle metoder å styrke innlæringen hos mennesker på. Ganske enkelt ved å gi sovende mennesker påminnelser under søvnen.
Det kan for eksempel være å utsette sovende elever for lyder som legger seg tett opp av den daglige undervisningen på skolen.
Det kunne også være oppramsinger av ord på et fremmedspråk, som kanskje kunne øke elevenes språkkunnskaper.
- For tidlig
Eller hva ville det bety for små barns tilegnelse av språk hvis de ble fôret med ord under sine lange soveperioder i den tidlige fasen av livet? Og kunne en skuespiller raskere tilegne seg sine replikker hvis han fikk lest opp replikkene mens han sov?
Christian Gerlach har lest de amerikanske forskernes artikkel og er gjerne med på spekulasjonene deres - om enn forsiktig. Han mener det er altfor tidlig å kaste seg over bibliotekenes lydbøker til nattlig bruk.
– Forskningen er fremdeles i et tidlig stadium, og det er for tidlig å si noe om undervisning under dyp søvn vil spille noe rolle. Men det er en tanke som bør undersøkes, sier han.
Hukommelsessenter på nattarbeid
Mer og mer forskning tyder altså på at minnene våre blir konsolidert mens vi sover, og det er i høy grad hukommelsessenteret i hjernen, hippocampus, som omsetter tanker og sansinger til minner.
– I den nye undersøkelsen er det vanskelig å si nøyaktig hvilke strukturer i hjernen som er involvert, men det er overveiende sannsynlig at det er hippocampus, sier Gerlach.
Han forklarer at tanker og sanseinntrykk ikke befinner seg ett sted i hjernen, men mange forskjellige steder. Det er hippocampus som «samler» de forskjellige inntrykkene og konsoliderer dem som skal lagres til et samlet minne fra opplevelsen.
Han nevner en rockekonsert som et eksempel.
Annonse
– Du får mange forskjellige inntrykk under en rockekonsert. Fra lyden, fra lyset, fra luktene og så videre. De inntrykkene lagres forskjellige steder i hjernen, og det er hippocampus som samler trådene og gjør det til et samlet minne.
– Men det er viktig forstå at hukommelsen er en rekonstruksjon og ikke en fotokopi av hva man har opplevd. Det er også derfor at man noen ganger «husker» ting som ikke har skjedd, poengterer Gerlach.
