Hvordan treffer vi de valgene som er riktige for oss i det lange løp, men som kanskje ikke umiddelbart er så trivelige fordi vi må gi avkall på noe?

Ny hjerneforskning fra Cobenhagen Business School (CBS) kartlegger mekanismene bak kortsiktige og langsiktige valg. Resultatene viser blant annet at vi er mer tilbøyelige til å treffe et langsiktig valg hvis det presenteres som det første av to valgmuligheter.

Og skal vi treffe valg som kommer neste generasjon til gode, for eksempel i forbindelse med klimaet, må vi være svært empatiske.

– Vi kan se at det er en forskjell i hjerneaktiviteten mellom personer som tenkte langsiktig og heller ville ha mer penger etter lang tid, enn de som tok imot færre penger nå og her, sier cand.scient.med. Jon Wegener som er forsker ved CBS og Hvidovre Hospital.

Resultatene publiseres i tidskriftet Journal of Economic Psychology.

700 kroner nå eller 900 kroner om en måned?

Wegener spurte en rekke spørsmål til forsøkspersonene som lå i en hjerneskanner, slik at forskerne kunne se hva som skjedde i hjernene deres mens forsøkspersonene traff sine beslutninger.

Han ba forsøkspersoner ta stilling til en serie av valgmuligheter. For eksempel:

* Vil du ha 700 kroner nå eller 900 kroner om en måned?
* Vil du ha 700 kroner nå eller 1000 kroner om et år?
* Vil du ha 700 kroner nå eller 800 om en uke?

200 slike spørsmål måtte forsøkspersonene svare på. De hadde maks to sekunder til hvert svar og hele rekken av spørsmål var overstått på tolv minutter.

Empatiske mennesker venter på belønning

Deretter skulle forskerne undersøke resultatene og trekke sine konklusjoner om hva som egentlig skjer i hjernene våre når vi står overfor denne typen valg.

– Vi kan se at de menneskene som er best til å vente på den store belønningen, altså for eksempel 1000 kroner om et år, bruker et område i hjernen som også er aktivt når man forsøker å sette seg inn i et annet menneskes situasjon.

– Man kan derfor si at de tar hensyn til sitt framtidige jeg, sier Wegener, og utdyper:

– Sagt på en litt annen måte. De er mer empatiske enn dem som oftere velger 700 kroner her og nå.

Vanskelig å si nei til 700 kroner

Da Wegener testet forsøkspersonene sine, kunne han se at jo lengre ute i fremtiden belønningen lå, for eksempel 1000 kroner om et år, desto større forskjell var det mellom hvilke områder i hjernen som ble aktivert.

Men hos de som var best til å utsette sin belønning til langt inn i fremtiden, var denne forskjellen mindre enn hos de mer utålmodige.

Tidligere undersøkelser viser at blant annet autister, som kan ha svært vanskelig for å forestille seg hva andre tenker og føler, ikke har særlig stor aktivitet i nettopp disse delene av hjernen.

Det forteller forskerne at det er forestillingsevnen vår i forbindelse med andre mennesker som sikrer at vi treffer valg som tar hensyn til framtidige versjoner av oss selv.

– Det er altså noe som tyder på at hvis man skal kunne foreta langsiktige beslutninger, som nesten gjør vondt akkurat her og nå, som å gå glipp av 700 kroner, så må vi være i stand til å sette oss inn i en framtidig versjon av oss selv, og den gleden vi føler når vi får utbetalt de 1000 kronene om et år, forteller Wegener.

Rekkefølgen er viktig

Wegeners amerikanske kolleger oppdaget dessuten i en annen undersøkelse at hvis de først tilbød et høyt beløp i fremtiden og deretter et lavere beløp akkurat nå, så ville forsøkspersonene i høyere grad velge den langsiktige investeringen.

– Det virker utrolig banalt, men selv om vi anser oss selv for å være høyt utviklete analytiske vesener, så velger vi i høyere grad det vi hører først.

– Det er samtidig også litt befriende å anerkjenne at vi ikke er så analytiske som vi går rundt og tror, sier Wegener med et smil.

Empati er nødvendig for å nå klimamål

Ut fra de nye resultatene mener Wegener at forhandlere og politikerne som for eksempel skal forhandle og ratifisere en klimaavtale, bør være svært empatiske og kunne utøve stor selvkontroll.

De skal kunne treffe beslutninger som betyr at vi kanskje må gi avkall på velstand og komfort her og nå, til fordel for noe så abstrakt som framtidige generasjoner på et annet kontinent.

Hvis politikerne derimot velger kortsiktige løsninger, så er det kanskje blant annet fordi de er mindre empatisk innstilt, og søker mot en her og nå-tilfredsstillelse i hjernen.

– Hvis vi ønsker at folk treffer langsiktige valg, så må framtiden rykkes nærmere. Hvis man lett kan identifisere seg med den framtidige versjonen av sitt jeg, så kan man for eksempel lettere få folk til å slutte å røyke og begynne å betale inn til pensjonen sin, forteller Wegener og avslutter:

– Det har Hollywood benyttet seg av i tiår, slik at forskningen vår gir en vitenskapelig forklaring på en praksis som vi har kjent til i mange år.

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Jon Wegener