Det er ikke bare din egen skyld hvis kassene med kulepenner og mappene med frimerker hoper seg opp. Britiske forskere viser at trangen til å samle i høy grad ligger i genene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kjefter kjæresten din på deg fordi du ikke kan kvitte deg med alt mulig søppel som bare fyller leiligheten?
Da må din utkårede bare slappe litt av. For du kan antagelig ikke noe for din trang til å samle. Britiske forskere har nemlig påvist at samlemani til en viss er grad genetisk bestemt.
Undersøkelsen, som er det første av sitt slag i verden, er offentliggjort i tidsskriftet American Journal of Psychiatry.
Har studert tvillinger
– Man har lenge visst at samlemani er noe som følger samme familier i flere generasjoner, men vi har ikke vært i stand til å avgjøre om det skyldes genetiske faktorer eller påvirkning fra omgivelsene, forteller prosjektets leder, David Mataix-Cols fra Institute of Psychiatry ved King’s College London til videnskab.dk.
For å løse dette mysteriet har forskerne studert cirka 5000 tvillinger, både eneggede og toeggede.
Mens eneggede tvillinger har samme DNA, er toeggede tvillinger genetisk forskjellige. Men begge typene av tvillinger vokser opp i samme miljø og omgivelser.
Så hvis det utelukkende er omgivelsene og foreldrenes innflytelse som er avgjørende for om man blir rammet av samlemani, burde det ikke være noen forskjell mellom eneggede og toeggede tvillinger i forhold til hvor ofte begge tvillingene får samlemani.
Genetikken spiller en rolle
David Mataix-Cols og hans kolleger fant at hvis en av de to eneggede tvillingene hadde symptomer på samlemani, viste den andre tvillingen også symptomene i hele 52 prosent av tilfellene.
Det tilsvarende tallet for toeggede tvillinger var 27 prosent, altså nesten halvparten.
– Undersøkelsen viser at samlemani har en sterk genetisk komponent, slår Mataix-Cols fast.
Samtidig forteller han at det for første gang har lykkes å avgjøre hvor stor andel av oss som har tendens til samlemani. Det hadde nemlig to prosent av alle deltakerne i undersøkelsen.
Mataix-Cols håper at man på lengre sikt kan bruke den nye kunnskapen til bedre behandling av samlemani, som han mener er et alvorlig problem.
– Når samlemani for alvor tar over, kan boligen bli så rotete at man blir forhindret i ganske vanlige aktiviteter som å lage mat, gjøre rent og til og med sove, sier han.
Referanse og lenker
«Prevalence and Heritability of Compulsive Hoarding: A Twin Study» – Alessandra C. Iervolino, Ph.D., Nader Perroud, M.D., Miguel Angel Fullana, Ph.D., Michel Guipponi, Ph.D., Lynn Cherkas, Ph.D., David A. Collier, Ph.D., og David Mataix-Cols, Ph.D. American Journal of Psychiatry
