Berit Berg og Linda Dyrlid ved NTNU samfunnsforskning har evaluert ROSA-prosjektet på oppdrag fra Justisdepartementet.

Unni Kiil, som jobber ved krisesentersekretariatet og er prosjektkoordinator for ROSA-prosjektet, deler forskernes syn på at andre boligformer er nødvendig.

Trygt opphold

ROSA-prosjektet ble satt i gang i 2005, som en del av Regjeringas handlingsplan mot menneskehandel.

Bokstavene står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse. Det er krisesentersekretariatet som driver prosjektet på oppdrag fra Justisdepartementet.

En av de viktigste oppgavene er å skaffe trygge oppholdssteder for kvinner som er ofre for menneskehandel, og gi dem bistand og informasjon.

Siden starten i 2005, har 110 kvinner fått hjelp gjennom ROSA. I sommer var det 33 kvinner som bodde på krisesenter i regi av prosjektet.

Forskerne anbefaler at prosjektet videreføres. Men de mener det er nødvendig å finne andre botilbud enn krisesenter etter den akutte fasen.

Egner seg lite

- Krisesenter er en god løsning i en tidlig og akutt fase, men det egner seg lite for å bo lenge, sier Berg til forskning.no.

Ett problem er at kvinnene får et forklaringsproblem overfor andre beboere. Krisesentrene har normalt en maksimal botid på tre måneder.

- Mange ofre for menneskehandel verken kan, vil eller orker å fortelle sin historie. Det er mye skam og tabu knyttet til prostitusjon. Det kan være hemmeligheter det er farlig å avsløre.

- Men det å leve med en dekkhistorie over lang tid, kan være mentalt veldig slitsomt, og skape tilleggsproblemer for kvinnene. Kvinnene trenger i mange tilfeller hjelp til nettopp å rydde opp i løgner og dekkhistorier i livene sine, sier Berg.

- Hvilke andre boligløsninger kan fungere?

- Boligbehovet varierer veldig. Noen har et sterkt beskyttelsesbehov, andre har ikke det i samme grad. Jeg mener det riktige vil være å gå i dialog med Husbanken for å få finne ordninger som kan finansiere boliger med fleksibel bruk, og sikre at kommunene har flere typer boliger.

- Det viktige er at boligene kan være tilgjengelig på kort varsel, sier Berg.

Det er i hovedsak i de store bykommunene dette er aktuelt. Det er her de fleste ofre for menneskehandel befinner seg.

Bør videreføres

I evalueringsrapporten er Dyrlid og Berg klare på at ROSA-prosjektet bør videreføres.

- Det offentlige apparatet må inn i mange faser i forhold til kvinnene. Det er urealistisk at det ordinære velferdssystemet skal klare å skape gode løsninger fra dag én.

- For disse kvinnene er det viktig å få hjelp på dagen og på timen. Når de bestemmer seg for å søke hjelp og komme seg ut av prostitusjon, trenger de bolig og økonomisk hjelp med en gang. De kan ikke stå i kø og vente, påpeker Berg.

Hun mener også det er en god løsning at krisesentersekretariatet fortsetter med dette arbeidet.

- Vi fant ingen grunner til å forandre på det. Og krisesenter er en god boligløsning i den første akutte fasen, påpeker hun.

Ventetid med innhold

Kvinnene som får hjelp gjennom ROSA-prosjektet, blir innvilget en refleksjonsperiode på seks måneder.

Det er ment som en tenkepause, der de skal foreberede seg på retur til hjemlandet.

Mange har også behov for få psykologisk bistand og hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser, skam og fornedrelse. En del kvinner velger å søke asyl i denne perioden.

Dyrlid og Berg mener det er nødvendig å gjøre innholdet i refleksjonsperioden bedre.

- Å være passiv og ikke ha noe å fylle dagene med, er en frustrerende situasjon for alle mennesker, enda verre blir det når du er under psykisk press.

- Vi ser at kvinnene opplever dagene som innholdsløse og passiviserende. Refleksjonsperioden må ha et innhold som gjør at dagene blir fylt med aktiviteter som gir mening.

- Norskopplæring er viktig. Å kunne språket er ei forutsetning for å bli integrert sosialt, og nødvendig for å kunne kommunisere. Det er viktig å lære seg språket, selv for de kvinnene som skal tilbake til hjemlandet. Språket er et viktig middel både for å skape kontakt, unngå misforståelser og dempe konflikter.

- Det er også viktig at kvinnene får tilbud om å kvalifisere seg. Seks måneder er for kort tid å ta en full utdanning, men det er likevel viktig å gi kvinnene tilbud om å lære seg noe de kan ha nytte av, uansett om de skal bli værende i Norge eller dra tilbake.

- Det styrker sjansen for at de ikke havner i prostitusjon igjen, sier Berg.

Hun mener også flere av kvinnene burde få innvilget opphold i Norge.

- Dette er utenfor evalueringen av prosjektet. Men jeg mener vi kunne vært rausere med å gi kvinner som har vært utsatt for menneskehandel og prostitusjon opphold i Norge, sier hun.

Referanse:

Berit Berg og Linda Dyrlid: ”Menneskehandelens ofre – fra utnytting til myndiggjøring. Evaluering av ROSA-prosjektet”, NTNU samfunnsforskning 2008.