Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Håpet er en våken manns drøm, skal Aristoteles en gang ha sagt.
Og nå mener altså et team av forskere at håp i seg selv kan bringe oss et skritt nærmere drømmen om et godt liv.
- Vi har funnet ut at håp er assosiert med færre symptomer på depresjon. Og den gode nyheten er at håp er noe som kan læres bort, og som kan utvikles hos mange mennesker som trenger det, sier Jennifer Cheavens ved Ohio State University.
Beskyttet de nærmeste
Hun og kollegaene tok inn 97 voksne mennesker som hadde fått diagnosen makuladegenerasjon, eller en annen lidelse som gjorde at de kom til å miste synet.
Forskerne undersøkte både håp og tegn på depresjon hos pasientene og de nærmeste omsorgspersonene deres.
Som ventet viste det seg at pasientenes nærmeste hadde mye høyere risiko for å vise tegn på depresjon, dersom pasientene selv hadde symptomer på depresjon.
Men omsorgspersonene som skåret høyt på håp, hadde færre tegn på depresjon, selv om pasienten de tok seg av var deprimert. De var også mer fornøyd med livet, og følte seg mindre tynget av situasjonen.
- Håp ser ut til å beskytte omsorgspersoner, sier Cheavens i ei pressemelding.
Men hva er det som er så spesielt med nettopp håp?
Mål og motivasjon
Håpet har to komponenter, mener Cheavens.
Det har et slags kart over, eller en vei mot, det du ønsker å oppnå, samt motivasjon og styrke til å følge denne veien.
- Hvis du føler at du vet hvordan du skal oppnå det du vil her i livet, og har et sterkt ønske om å klare dette, da har du håp, sier Cheavens, som mener at håpet dermed skiller seg fra optimisme, som heller kan beskrives som en generell forventning om at bra saker skal skje.
Håpet handler om å ha mål, sammen med ønsker og planer om å nå dit.
Og nettopp denne innstillingen er det altså mulig å lære, mener forskerne.
Håpterapi
De testet ut såkalt håpterapi på 32 mennesker som ikke hadde diagnosen depresjon, men som var misfornøyd med livene sine.
Annonse
Halvparten av gruppa var med på åtte totimers gruppemøter hvor de lærte nye teknikker for å skape håp. Det dreide seg for eksempel om å sette seg mål, lete etter måter å oppnå dem og å finne motivasjon til å ta fatt på oppgaven.
Etterpå viste det seg at menneskene som fikk slik opplæring, hadde færre symptomer på depresjon enn folkene som ikke fikk håpterapi.
- Det jeg synes er spennende med håpterapi, er at vi tar lærdom fra folk som klarer seg bra. Og de gode nyhetene er at metoden ser ut til å virke: Vi kan lære folk å få større håp, sier Cheavens, som likevel påpeker at denne undersøkelsen ble gjort med mennesker som ikke hadde noen depresjonsdiagnose.
Hun mener likevel at håpterapien kan bygge opp folks egen styrke, og dermed gi dem en bedre mental helse.
Og dermed biter teoriene seg selv i halen. I hver fall hvis vi skal tro følgende arabiske ordtak:
De som har helse, har håp; og de som har håp, har alt.
Referanser:
Resultatene ble presentert på det årlige motet i American Psychological Association, som ble holdt i Boston, 16. august 2008.
J. S. Cheavens , D. B. Feldman, A. Gum, S. T. Michael & C. R. Snyder, Hope Therapy in a Community Sample: A Pilot Investigation, Social Indicators Research , vol 77, nr 1, mai, 2006, s. 61-78.