"Det er noe skummelt med den ene fyren. Det var som om han skulle til å gjøre et eller annet - overfalle noen eller plassere en bombe, si noe stygt til meg eller være aggressiv."
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Avatarer på virtuell t-bane. Motiv fra simulasjonen forskerne brukte for å klartlegge paranoide tanker og mistenksomhet hos folk. Foto: Department of Computer Sciences, University College London."
Utsagnet stammer fra en av deltakerne i en studie der forskere undersøkte hvor utbredt mistenksomhet og paranoide tanker er blant folk flest.
Ifølge studien, som publiseres i dag i British Journal of Psychiatry, er slike tanker nesten like vanlige som engstelse og depresjon.
Forskerne lagde en virtuell t-bane for å undersøke til sammen 200 deltakere, som ble plassert i en vogn, sammen med dataskapte mennesker (avatarer) med forskjellig utseende og atferd.
Oppholdet i Londons undergrunnsnett varte i fire minutter, og det aktuelle vognsettet stod stille mellom to stoppesteder.
Vidt forskjellige reaksjoner
Psykologen Daniel Freeman King’s College London, som ledet studien, er forsker ved Wellcome Trust, og Institute of Psychiatry, King’s College London, England.
Freeman og kolleger fant ut at deltakerne vurderte de dataskapte personene vidt forskjellig. De vanligste reaksjonene var riktignok at avatarene fremstod vennlige eller nøytrale.
Men; nær 40 prosent (80) av deltakerne hadde minst én paranoid tanke i løpet av oppholdet i t-banevognen.
Avatarene hadde nøytralt utseende, de så seg rundt, og noen ganger møtte de blikk. En leste avisen, en annen avatar smilte fra tid til annen hvis deltakerne kikket på vedkommende.
Typiske lyder fra t-banemiljø ble spilt av, for å gjøre opplevelsen så realistisk som mulig.
Tvetydige hendelser
- Paranoide tanker utløses ofte av tvetydige hendelser som for eksempel at en person ser i ens retning eller når man hører latter i et rom, men det er svært vanskelig å gjenskape slike sosiale vekselspill, sier Freeman i et presseskriv fra The Wellcome Trust.
Men; den virtuelle virkelighet tillater forskerne å gjøre nettopp dét.
- Dermed kan vi studere hvordan forskjellige personer tolker de samme sosiale situasjonene. Dette er en unik og sterk metode for å kunne påvise hvem som er tilbøyelig til å mistolke andre mennesker, fortsetter Freeman, som er spesialist i eksperimentell psykologi.
Før de 200 deltakerne gikk inn i vognen, ble de nøye vurdert. Forskerne fant ut at de som i utgangspunktet var engstelige, bekymret eller fokusert på verst-tenkelig-scenarioer (og hadde lav selvfølelse), var de med størst sannsynlighet for å tenke i paranoide baner.
Utsagn fra deltakere
Her er noen av kommentarene fra deltakere i forskningsarbeidet:
Annonse
Det var en fyr som fulgte bevegelsene mine, jeg prøvde å komme meg bort fra ham. Likte ikke ansiktet hans. Jeg er sikker på at han så på meg mer enn bare noen ganger, selv om jeg kan ha innbilt meg det.
En jente beveget hånden, det så ut som om hun var en lommetyv og ville gi det hun stjal videre til personen som stod rett ved henne.
Jeg følte meg fanget mellom to menn i døråpningen. Som kvinne er jeg langt mer mistenksom overfor menn. Jeg likte ikke at de stod så nærme, og fyren rett foran meg kan han hatt seksuelle hensikter, eller noe sånt.
Det er noe skummelt med den ene fyren. Det var som om han skulle til å gjøre et eller annet - overfalle noen eller plassere en bombe, si noe stygt til meg eller være aggressiv.
- Ikke overraskende
Tidligere har man ifølge Daniel Freeman antatt at bare personer med alvorlig psykisk lidelse opplever paranoide tanker.
- Men vi har jo fått bekreftet at det ikke er tilfelle, sier Freeman videre i presseskrivet fra The Wellcome Trust.
Han mener man kan si at rundt en av tre personer jevnlig opplever plagsomme tanker.
"Nær 40 prosent av de 200 deltakerne i studien hadde minst én paranoid tanke i løpet av oppholdet i den virtuelle t-banevognen sammen med avatarene. Foto: Department of Computer Sciences, University College London."
- Det burde ikke komme overraskende. I hjertet av alle sosiale interaksjoner ligger en grunnleggende vurdering av om vi skal stole på, eller mistro. Men dette er vurderinger der vi er tilbøyelige til å trå feil, sier Freeman.
Han legger til at folk er mer utsatt for slike feilvurderinger, som kan resultere i paranoide tanker, hvis de for eksempel er engstelige eller har hatt dårlige erfaringer i fortiden.
Hvordan slike tanker kan utvikles
Freeman tror videre at mistenksomme eller paranoide tanker lettere utvikles for eksempel i forbindelse med kollektivtransport.
Annonse
I slike settinger kan folk føle seg fanget og observert, og de er ofte ute av stand til å høre hva andre sier.
Flere av personene i studien oppga at de fryktet terrorisme på t-banen. Disse hadde en tendens til flere paranoide tanker i den virtuelle vognen - noe som kan reflektere en etter-effekt av terrorbombene i som rammet undergrunnen i London 7. juli 2005.
Teste frykt i virtuell verden
Likevel; forskerne fant også ut at folk som brukte t-banen jevnlig, hadde færre paranoide tanker.
Paranoia blir ellers i økende grad behandlet ved å benytte kognitiv atferdsterapi.
Freeman mener at man i fremtiden kan benytte virtuell virkelighet-teknologi som et verktøy i den kliniske vurderingen, og at teknologien kan innlemmes i slik atferdsterapi, så pasientene kan teste ut frykten sin i virtuelle verdener.
Referanse:
D. Freeman, et al. A virtual reality study of paranoid thinking in the general population. British Journal of Psychiatry, 1. april 2008.
