I et nytt prosjekt skulle ti terapeuter innen idrett og ernæring gi fire måneders behandling til pasienter med bulimi og overspisingslidelser. Resultatene er svært lovende, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
I et nytt prosjekt skulle ti terapeuter innen idrett og ernæring gi fire måneders behandling til pasienter med bulimi og overspisingslidelser. Resultatene er svært lovende, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Idrettsterapeuter kan hjelpe de med spiseforstyrrelser

Med flere egnede terapeuter kan køene for behandling bli kortere.

Publisert

– Fagpersoner i idrettsmedisin har tradisjonelt sett ikke vært mye brukt i behandling av spiseforstyrrelser, sier Maria Bakland, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Derfor var hun og forskningsgruppen spente på resultatet fra en ny studie, som er et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole (NIH) og UiT.

Studien gikk ut på at ti terapeuter i idrettsmedisin og ernæring skulle gi fire måneders behandling til 60 pasienter med bulimi og overspisingslidelser.

Etter endt behandlingstid intervjuet Bakland terapeutene for å høre hvordan de vurderte jobben de hadde gjort.

– Tilbakemeldingene jeg fikk var at terapeutene opplevde at de kunne bidra med kunnskap om fysisk aktivitet og ernæring til denne pasientgruppen. De hadde stor tiltro til prosjektet og var positive til bidraget sitt. De opplevde også at pasientene hadde tillit til kunnskapen de fikk, sier Bakland.

Senere skal de også intervjue pasientene for å høre om deres erfaringer med behandlingen.

Ga råd og delte kunnskap

Maria Bakland er stipendiat ved UiT. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Maria Bakland er stipendiat ved UiT. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

Hun forteller at terapeutene erfarte at de gav deltagerne gode verktøy som de kunne bruke i hverdagen etter behandlingen. Det handlet blant annet om hvordan de skal spise riktig og hvordan de kan bruke fysisk aktivitet i hverdagen.

Noe annet som kom frem i studien, var at behandlerne var bevisst sitt fagområde, så hvis deltakerne stilte spørsmål de ikke kunne svare på, søkte de kunnskap hos andre.

– Terapeutene poengterte også at personlig egnethet, altså det å kunne lytte og være et medmenneske, var veldig viktig, sier Bakland.

En alvorlig situasjon

Professor Gunn Pettersen har vært veileder for prosjektet. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Professor Gunn Pettersen har vært veileder for prosjektet. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

Professor og veileder Gunn Pettersen mener denne forskningen er svært interessant og samfunnsnyttig, for i dag har denne pasientgruppen lange ventelister for behandling.

Ifølge Spiseforstyrrelsesforeningen har det vært en kraftig økning i antall henvendelser fra folk som venter på behandling det siste året.

Til Dagsavisen forteller Nicholas Wilkinson i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget at det er mange tusen i Norge som trenger hjelp.

– Tilbudet i kommunene er altfor dårlig, der må vi få et bedre system. Vi vil lage en forpliktende plan for å bygge opp et psykisk helsetilbud til barn og ungdom i hele Norge, sier Wilkinson.

Grunn til optimisme

Med dette som bakteppe, mener Pettersen at resultatene fra denne studien er positive.

– Det kan være snakk om at det her er en ny gruppe med fagpersoner som kan bidra til å hjelpe flere med spiseforstyrrelse og dermed også forkorte behandlingskøene. Kanskje kan dette bli viktig både med tanke på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.

Referanse:

Bakland, M. m.fl: Therapists’ experiences with a new treatment combining physical exercise and dietary therapy (the PED-t) for eating disorders: an interview study in a randomised controlled trial at the Norwegian School of Sport ScienceBMJ Open (2018) doi: 10.1136/bmjopen-2017-019386

Prosjektleder for hele behandlingsstudien er professor Jorunn Sundgot-Borgen ved NIH.