Kognitiv terapi mot spiseforstyrrelser gir best resultater hvis pasienten først får kontroll over sin egen spising. Så kan endringen av tankemønstrene komme etterpå. (Foto: Microstock)
Kognitiv terapi mot spiseforstyrrelser gir best resultater hvis pasienten først får kontroll over sin egen spising. Så kan endringen av tankemønstrene komme etterpå. (Foto: Microstock)

Ny behandling mot spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser skal behandles på en ny måte. Det handler om å først få kontroll over spisingen, så tankene. 

Published

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser opptrer i hovedsak hos kvinner i alderen 15 til 40 år, men forekommer også blant gutter og menn.

De mest kjente spiseforstyrrelsene anoreksi og bulimi er også de mest sjeldne, og rammer henholdsvis 0,3 og 1 til 2 prosent av befolkningen. Overspisingslidelse og uspesifikke spiseforstyrrelser er mindre kjent, men rammer en mye større andel av befolkningen. Mellom 2,5 og 3 prosent, avhengig av hvor man setter grensen mot det som er normalt.

Spiseforstyrrelser ble tidligere behandlet med ulike former for samtaleterapi og forskjellige behandlinger på sykehus. Målet var at pasienten skulle oppnå normal vekt.

De siste årene har forskere kommet langt i å dokumentere effekter av behandling, i første rekke av familieterapi og kognitiv terapi. Kognitiv terapi handler om å endre tankemønstre og måten folk opplever hverdagslivet på.

Spesialtilpasset

Forskningen har vist at det som heter Cognitive Behavioral Therapy – Enhanced (CBT-E), har vært nyttig. Metoden er utviklet av professor Christopher Fairburn ved Oxford-universitetet i Storbritannia, som regnes som en av verdens fremste fagpersoner på dette området.

– Metoden virker for 50 til 70 prosent av pasienter med spiseforstyrrelser. Det har vi nå solid vitenskapelig dokumentasjon på. Det største problemet er å få spredd metoden til dem som skal behandle personer med spiseforstyrrelser, uttalte Fairburn under et foredrag på Norges forskningsråds årskonferanse om psykisk helse- og rusmiddelforskning i februar.

Den første generasjonen av kognitiv terapi mot spiseforstyrrelser tok utgangspunkt i symptomene, som spisevegring, oppkast og overspising. Men rundt år 2000 begynte forskerne i Oxford å se at pasienter med spiseforstyrrelser trenger et spesielt tilpasset opplegg. Resultatet ble CBT-E, som allerede er blitt tatt i bruk i Norge.

Haukeland godt igang

– En pasient med spiseforstyrrelser vil ofte trenge opptil 35 til 40 timer hos en terapeut, og da snakker vi om et konsentrert opplegg med gjerne to til tre timer i uka, sier Jan Rosenvinge. (Foto: UiT)
– En pasient med spiseforstyrrelser vil ofte trenge opptil 35 til 40 timer hos en terapeut, og da snakker vi om et konsentrert opplegg med gjerne to til tre timer i uka, sier Jan Rosenvinge. (Foto: UiT)

– Ved for eksempel Haukeland universitetssykehus i Bergen har de vært flinke til å ta i bruk de nye metodene, og Norsk Forening for kognitiv terapi er aktiv med å spre kunnskap. Men Fairburn har nok rett i at kognitiv terapi mot spiseforstyrrelser fortsatt fortjener å bli bedre kjent. Utfordringen er at dette er en metode som ikke kan læres i løpet av to dager på et seminar, sier Jan Rosenvinge. Han er professor ved Institutt for psykologi på UiT – Norges arktiske universitet.

Rosenvinge er med i en arbeidsgruppe som på oppdrag fra Helsedirektoratet skal utforme nye retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser.

– De nye retningslinjene skal erstatte dem som kom i 2000, og skal bli ferdige i løpet av 2015. Jeg kan allerede nå signalisere at de nye retningslinjene vil legge større vekt på kognitiv behandling enn det som ble gjort for 15 år siden, sier Rosenvinge.

Først kontroll over spisemønster

Kognitiv terapi bygger på at mennesker handler ut fra hvordan de tenker. Den ble utviklet delvis som en reaksjon på den noe eldre atferdsterapien. Hvis et individ har lagt seg til grunnleggende feilaktige antagelser om seg selv og omverdenen, kan terapeuten jobbe aktivt med klienten for å endre de skadelige tankemønstrene.

– Når terapeuter for eksempel skal behandle en pasient med depresjoner, må de arbeide med pasientens selvoppfatning før de kan jobbe med selve depresjonen. Men ved spiseforstyrrelser er det nesten omvendt. Der får vi best resultater hvis vi først får kontroll over hvordan pasienten spiser, og så kan endringen av tankemønstrene komme etterpå, forteller professor Rosenvinge.

Han beskriver CBT-E som en veldig strukturert behandlingsmetode.

– En pasient med spiseforstyrrelser vil ofte trenge opptil 35 til 40 timer hos en terapeut, og da snakker vi om et konsentrert opplegg med gjerne to til tre timer i uka. Terapeuten må blant annet være veldig aktiv i timene og lage en agenda som skal følges. Pasientene får hjemmeoppgaver som for eksempel går ut på å trene på en spesiell handling, og det er helt vanlig å gi klare råd til pasientene og undervise dem om hvordan kroppen fungerer. Rådgivning og undervisning er elementer som er fremmed i andre typer terapi, forteller Rosenvinge.

Opptil 70 prosent blir bedre

På konferansen presenterte Christopher Fairburn forskning som viser at CBT-E har vesentlig bedre effekt mot både anoreksi, bulimi og overspising enn det som kan oppnås ved for eksempel familieterapi.

– Ved bulimi og overspisingslidelser kan metoden gi gode resultater hos nærmere 70 prosent av dem som kommer til behandling. Tidligere ble det antatt at anoreksi var spesielt vanskelig å behandle, men også der har forskerne sett positive resultater hos mellom 50 og 70 prosent. Kognitiv terapi har i det hele tatt utløst en ny behandlingsoptimisme blant norske terapeuter, som nå føler at de har en effektiv metode som kan brukes i praksis, forteller Rosenvinge.

Jan Rosenvinge tilføyer at kognitiv terapi i løpet av de siste årene er blitt en akseptert behandlingsform, som også er godkjent som opplæringsmetode for psykiatere.

Skepsis

Det er likevel ikke mange år siden kognitiv terapi ble sett på med stor skepsis. Mange mente at det bare var snakk om symptombehandling som ikke gikk tilstrekkelig i dybden. 

– Men kognitivt orienterte forskere og behandlere har forstått det andre behandlere i andre terapitradisjoner har skjønt lenge, at det ikke er tilstrekkelig å behandle bare spiseforstyrrelsen, sier Rosenvinge.

– Du må også behandle det som ligger i pasientenes gjennomgripende perfeksjonisme, mellommenneskelige forstyrrelser, depresjon og uhensiktsmessige måter å regulere følelser på. Det genuint nye er at vi adresserer de generelle psykologiske problemer på den samme strukturerte måten som de spesifikke symptomer på en spiseforstyrrelse, forklarer han.

Ikke det eneste saliggjørende

Han mener at fagfeltet sårt trenger en opplevelse av fremskritt og optimisme, noe mange har forsøkt å sko seg på. 

– Fagfeltet har vært og er preget av mange som vil slå et slag for en ny metode, men Fairburns fortjeneste er at han hele tiden har hatt empirisk dokumentasjon som ledestjerne for virksomheten, understreker Rosenvinge.

Han tilføyer at kognitiv terapi ikke trenger å være det eneste saliggjørende. I 2002 dokumenterte han, sammen med professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole, at kognitiv terapi har god effekt mot bulimi, men at fysisk trening kombinert med kostholdsrådgivning hadde like god effekt. Forskerne leder nå en større studie som går mer i dybden på dette spørsmålet.

– Dette er et prosjekt vi venter oss mye av. Vi håper resultatene vil kunne innebære at også de som ikke nyttiggjør seg CBT-E, kan få et kunnskapsbasert behandlingstilbud, sier Rosenvinge.