Kan flere få hjelp med hypnosebehandling?
Kan flere få hjelp med hypnosebehandling?

Hva kan hypnose brukes til?

Forskning viser at hypnoterapi virker for mange med irritabel tarm. Hypnose får stadig mer anerkjennelse som behandling for flere tilstander.

Publisert

Du tenker kanskje på lørdagsunderholdning med hypnotisøren Paul McKenna. Foran forbløffede publikummere hypnotiserte han folk til å tro og gjøre de villeste ting.

Det var som om de oppfattet virkeligheten annerledes enn folk i salen.

Det er ikke slik hypnoterapi foregår i dag. Og bare autoriserte behandlere får hypnotisere folk.

Men hypnoterapi brukes i behandling for å skape en forandring i folk. For å dempe smerter, angst og depresjon. Og stadig mer forskning tyder på at hypnoterapi har noe for seg.

Men likevel har ikke behandling med hypnose fått ordentlig fotfeste og omfang innenfor legevitenskapen.

Det pekte en artikkel i magasinet New Scientist på tidligere denne måneden.

Utfordring å forske på hypnoterapi

Noe av grunnen er at forskerne ikke forstår alt om hva hypnosetilstanden egentlig er, og de er ikke enige om det heller, skriver New Scientist.

Men mange mener hypnose er en naturlig tilstand, og at du kanskje har opplevd en liknende tilstand senest i dag. Et øyeblikk mens du satt og så ut av vinduet på bussen, da du plutselig husket så godt huset til bestemoren din og lukten i gangen og latteren hennes når noen fortalte noe morsomt.

Før du merket at bussen bremset og skjønte at du snart skulle av.

Barn kan ofte lett hoppe over i en leken verden.
Barn kan ofte lett hoppe over i en leken verden.

Barn i fokusert lek går hele tiden inn og ut av hypnoseliknende tilstander, mener mange forskere.

Og hypnoterapeuter kan hjelpe folk inn i en slik transeaktig tilstand der de ikke merker omgivelsene så godt. Og i denne tilstanden er de ekstra mottakelige for såkalte suggesjoner, nemlig et budskap som behandleren gir dem.

– Det er ikke hypnosen i seg selv som virker, men den behandlingen man gir under hypnose, sa Bobby Zachariae, professor ved Institut for Psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark til videnskab.dk i fjor.

– Fordi du er under hypnose, blir effekten større, antagelig fordi man er mer fokusert og mer åpen.

Utfordring å forske på hypnose

Men det trengs mer investeringer og mer god forskning på hypnosebehandling, skrev New Scientist på lederplass samme dag som hypnoseartikkelen.

For det kan være et stort potensial i hypnose, for eksempel som mulig erstatning for ekstremt vanedannende opiatmedisiner, og dette bør tas alvorlig, skriver de i lederen.

Hypnose i røykesluttbehandling er et annet eksempel som trekkes frem. Nylig kunne ikke en oppsummerende studie konkludere med hypnosebehandlingen hjalp røykere med å slutte.

– Men det betyr ikke at det ikke hjalp, sier Jamie Hartmann-Boyce ved Universitetet i Oxford.

Studiene var ikke godt nok designet til at det gikk an å si sikkert hva det samlede resultatet var, mener han.

– Dette er et så viktig tema at vi trenger større og bedre studier, sier hun til New Scientist.

Hypnosebehandling etablert mot irritabel tarm

Et felt der hypnosebehandling er etablert som medisinsk behandling, er irritabel tarm (IBS).

Der har forskning vist at behandlingen kan dempe symptomene og gi pasienter bedre livskvalitet.

Blant annet har forskere ved Sahlgrenska Akademin i Gøteborg undersøkt effekten av hypnosebehandling av personer med IBS i denne studien, publisert i tidsskriftet The American Journal og Gastroenterology.

– I hypnose kan pasienten se for seg rolige bølger på havet, og tenke seg at tarmene deres beveger seg i en liknende, stille rytme, sier Carla Flik ved University Medical Centre Utrecht i Nederland til New Scientist.

Hypnose i smertebehandling

I USA anbefaler American Psychological Association og National Institutes of Health hypnose som en del av standardbehandlingen mot smerter.

Fordi det er hjernen som tolker signaler fra kroppen, er det i hjernen at smerteopplevelsen dannes. Og forskning tyder på at det går an å påvirke smerteopplevelsen i både positiv og negativ retning.

Det finnes også forskning som tyder på at folk går mer ned i vekt hvis de får hypnose i tillegg til atferdsterapi, enn hvis de bare får atferdsterapi, ifølge artikkelen i New Scientist.

Og en samlestudie fra 2018, publisert i tidsskriftet Psychology of Consciousness: Theory, Research, and Practice, viste positive resultater av hypnose for folk som skulle ned i vekt.

Hypnose i hjernen

I 2017 skannet forskere ved Stanford School of Medicine hjernene til folk mens de ble hypnotisert.

Da fant forskerne trekk ved hjerneaktiviteten deres som tydet på at de var så fokuserte i hypnosetilstanden at de ikke bekymret seg for andre ting. Og forskerne så også tegn som de tolker som at pasientene ikke var så bevisst på hva de gjorde der og da.

– Når du er skikkelig engasjert i noe, tenker du egentlig ikke på hva du gjør – du bare gjør det, sa Stanford-professor og lege David Spiegel i en pressemelding fra universitetet om funnene.

Spiegel har brukt hypnose i behandling av pasienter i en årrekke.

Og han er en av dem som ser et kjempestort ubrukt potensial i hypnose.

World Economic Forum i 2018 sa Spiegel at det å lære folk selvhypnose mot smerter kan være en løsning på opiatkrisen som kan ha tatt mange titalls tusen menneskeliv.

– Hypnose – ikke bare én ting

Hjernen er tilpasningsdyktig. Og hypnose kan kanskje påvirke hjernen til nettopp å tilpasse seg og lære, tenker en del eksperter seg, ifølge New Scientist.

Men hva er det som virker? Bare det at pasienter vet at det nettopp er hypnose de skal behandles med, kan gi positiv effekt.

Og som med placebo-effekten, kan det hende at det er avgjørende for behandlingen at du tror på effekten av den, peker magasinet på.

Men hypnose er ikke bare én ting og én enkelt tilstand, sier én av forskerne i artikkelen.

Og det er flere som tenker slik.

De ser bredere på hypnose, og tenker på hypnose både som tradisjonell hypnoterapi og som en type kommunikasjon mellom pasient og behandler som påvirker pasienten til å få det bedre.

Det motsatte kan tenkes å være en legetime der du ikke føler deg forstått og sett, men i stedet overlatt til deg selv i en usikker og skummel situasjon.

Hypnose i behandling av barn i Norge

I Norge har leger og psykologer brukt hypnose i behandling av barn helt siden slutten av 1970-tallet, på det som da var Rikshospitalet, forteller Helene Helgeland.

Hun er overlege og barne- og ungdomspsykiater ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Oslo universitetssykehus.

Der startet den nå pensjonerte professoren i barnepsykiatri Inger Helene Vandvik en utdannelse i klinisk hypnose i 2008, i samarbeid med kollega og etterfølger professor Trond Diseth.

I dag er det Helene Helgeland som leder utdanningen sammen med psykologspesialist Maren Lindheim, som jobber ved samme avdeling som Helgeland.

Helgeland har i mange år brukt hypnose som en integrert del av behandlingen av barn med for eksempel smertetilstander, angst og psykiske reaksjoner i forbindelse med annen sykdom, forteller hun.

Og hun forteller at det nå er ulike syn på hva det vil si å bruke hypnose i behandling.

– Tradisjonelt sett hjelper terapeuten pasienten inn i en hypnotisk tilstand, og deretter gir terapeuten det vi kaller gode beskjeder, om mestring, god kontroll og det å redusere symptomer.

– Jeg benytter alltid «samtalehypnose» i mitt kliniske arbeid, og den mer tradisjonelle hypnoterapien når det synes å være hensiktsmessig, sier hun til forskning.no.

Hypnose kan hjelpe mot mageplager.
Hypnose kan hjelpe mot mageplager.

Placebo-effekt og hypnose-effekt

Men hvordan vet vi hva det er ved hypnose som ser ut til å virke? Har placebo-effekten noen med effekten av hypnose å gjøre?

Placebobegrepet er et litt ullent begrep, sier Helene Helgeland.

– Hvis man snakker om placeboeffekt i sammenligning av virksom medisin og en sukkerpille, er det greit. Men en del benytter begrepet knyttet til effekten av en god konsultasjon hos en behandler. Jeg er ikke så glad i den bruken av placebo-begrepet, sier Helgeland.

– I dag vet vi at en god behandler-pasient-konsultasjon kan mobilisere prosesser som er viktige for tilfriskning, og det er derfor god behandling. Både klinisk erfaring og forskning støtter dette.

Pasientens forventninger

Av gode studier av klinisk hypnose trekker Helgeland fram flere som forskere i Nederland har gjort blant barn med ulike mageproblemer, såkalte funksjonelle mageplager.

Forskerne sammenlignet for eksempel effekten av hypnose med effekten av samtaler med fokus på støtte og informasjon i denne studien i tidsskriftet Gastroenterology. Hypnosebehandlingen hjalp mest, fant forskerne. I en senere studie, publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics, oppdaget de at effekten var nesten like god når pasientene fikk hypnose via en lydfil de hørte på hjemme, som når de fikk behandlingen av en terapeut.

– Et mål med behandlingen, også hypnose, er å bidra til å påvirke pasientens forventning om symptomer og sykdomsforløp og mulighet til mestring, på en god måte. Dette kan mobilisere helende krefter i mennesket, sier Helgeland.

– Hva legger du i helende krefter?

– Jeg tenker på alle prosesser som er involvert i tilfriskning. Og det dreier seg – litt forenklet sagt – både om fysiologiske og psykologiske prosesser.

– Jeg mener selvfølgelig ikke at du kan tenke deg frisk hvis du har en alvorlig, dødelig sykdom, men du kan påvirke opplevelsen din av mestring, kontroll og livskvaliteten din, og dermed hvordan du lever med sykdommen.

– Og som sagt, når det gjelder en rekke ulike og langvarige smertetilstander, så kan hypnose være veldig effektiv behandling. Og det ser også ut til at hypnose kan forsterke effekten av annen behandling, sier Helgeland.

– Hva du sier gjør stor forskjell

I en ønskesituasjon skulle alt helsepersonell hatt kunnskap om hypnose og god kommunikasjon, mener barne- og ungdomspsykiateren.

– Tenk deg et barn som gråter fordi det skal ta en sprøyte hos legen og det er kaotisk og støyete. Så får barnet beskjeden: «Skynd deg! Det er ikke farlig!»

– Som regel gjør dette situasjonen bare verre.

– Effekten blir en helt annen hvis du sier: «Jeg skjønner at du er redd og synes at dette er vanskelig. Men jeg og mamma skal hjelpe deg, du er helt trygg. Det er helt greit å gråte, for du vet hva som er best for deg nå når du gjør en så viktig jobb for kroppen. Vi skal gjøre dette sammen når du er klar».