Ikke ta på ansiktet ditt når du er ute blant folk, er rådet fra myndigheter verden over nå som koronaviruset sprer seg.
Men du har kanskje sett videoene på internett. Sekunder etter denne formaningen gnir de samme myndighetspersonene seg under nesa. Eller slikker seg på fingeren for å bla om til neste side i manuskriptet.
− Å slutte å ta seg til ansiktet krever ekstrem selvkontroll og er veldig krevende, skriver Martin Grunwald, forsker ved tyske University of Leipzig, til forskning.no.
Noe av grunnen til at det er så vanskelig å slutte, er at det er en ubevisst handling.
En liten studie fra 2015, publisert i tidsskriftet American Journal of Infection Control, viste at medisinstudenter tok på ansiktet sitt 23 ganger i timen mens de satt i forelesning.
En tilsvarende studie fra 2014, publisert i tidsskriftet The Journal of the American Board of Family Medicine, viste at leger og andre ansatte ved sju amerikanske legekontorer tok på ansiktet sitt 10 ganger i timen.
Så selv de som møter syke mennesker hver eneste dag klarer ikke å la være.
Men handler det ikke bare om å bryte en gammel vane? Som å slutte å røyke eller å ikke spise godteri på hverdager?
Hjernesignalene endrer seg
Nei, mener Grunwald, som har forsket på hva som skjer i hjernen når vi tar på ansiktet vårt.
− Det er ikke en gammel vane, men en normal og vanlig oppførsel som alle mennesker i hele verden har, skriver Grunwald.
I en studie fra 2019, publisert i tidsskriftet Plos One, målte han og kollegaene hans hjernebølgene til 60 frivillige deltagere mens de utførte en krevende mental oppgave. Deltagerne ble forstyrret av høye lyder mens de konsentrerte seg. Alt ble filmet.
Det viste seg at deltagerne tok mer på ansiktet sitt hver gang de høye lydene kom. Og i det de tok på ansiktet sitt, endret hjernesignalene seg.
Hjelper oss å takle følelser
Det var derimot ingen endringer i hjernesignalene når deltagerne ble bedt om å ta på ansiktet sitt med vilje.
Å ta seg selv i ansiktet ser ut til å være viktig for hjernen vår, ifølge Grunwald. Han hevder at når vi tar på ansiktet vårt, går det signaler til hjernen. Disse hjernesignalene hjelper oss å tenke klart og gjør det lettere for oss å bearbeide følelser.
− Denne mekanismen blir satt i gang når vi blir utsatt for ekstreme følelser eller hvis arbeidsminnet vårt blir forstyrret, skriver Grunwald.
Vi trenger altså å ta på ansiktet vårt, mener forskeren. Men han anerkjenner at vi trenger mer forskning for å forstå dette ordentlig.
Lukter på hendene våre
Israelske forskere har også vist at vi til stadighet tar oss under nesa for å lukte på hendene våre.
I en studie fra 2015, publisert i tidsskriftet Elife Neuroscience, fikk 271 deltagere beskjed om å håndhilse med hverandre. De luktet på hendene sine både før og etter, men særlig rett etter de hadde håndhilst med andre.
Å lukte på hverandre er vanlig i dyreriket, men det virker altså som om vi mennesker også driver med dette.
Så om du enda ikke var overbevist om at du bør droppe håndhilsing nå som koronaviruset sprer seg, så kan dette kanskje være et nytt argument.
Hjelper å være opptatt av hygiene
Å ta på ansiktet vårt ser altså ut til å være en naturlig og ubevisst oppførsel.
Men det kan hende det fortsatt er mulig å gjøre noe med det.
I et snodig lite eksperiment fra 2019, også publisert i Elife Neuroscience, undersøkte japanske forskere hvordan 40 studenter oppførte seg når de oppholdt seg i en togsimulator. Togsimulatoren var en etterligning av en togkupé med videokameraer installert.
Studentene svarte også på spørsmål om forholdet sitt til hygiene på toget. De ble for eksempel spurt om hvor ofte de holdt i håndstroppene på toget og hvor ofte de vasket hendene sine etter togreiser.
De hygienebevisste studentene tok mindre på ansiktene sine enn de andre når de var i togsimulatoren.
De japanske forskerne tror derfor det kan hjelpe å bli mer bevisste på at overflater i det offentlige rom kan være forurenset med for eksempel bakterier og virus.
Selv om skal vi tro sosiale medier, føler mange at de aldri har tatt så mye på ansiktet sitt som etter de fikk vite at de måtte slutte med det.
Men kanskje har vi bare blitt mer bevisste på at vi gjør det?
Kan lære av røykeslutterne
Og nettopp bevissthet er nøkkelen til å begynne å ta mindre på ansiktet sitt, mener flere forskere.
De argumenterer for at å ta på ansiktet sitt er en gammel vane, som strider mot det Grunwald hevder.
En av dem som mener dette er en vane, er Elliot Berkman, forsker ved University of Oregon. Men det betyr ikke at det er lett å kvitte seg med den.
− Å forandre vaner er veldig, veldig vanskelig, sier Berkman til the Washington Post.
Han forsker på hvordan blant annet røykere kan bli kvitt uvanen sin og mener det er mye vi kan lære av dem for å slutte å ta på ansiktet vårt.
Forandre på noe annet
Det første skrittet er å bli bevisst på at du tar på ansiktet ditt. Det går altså ikke an bare å bestemme seg for at «i dag skal jeg ikke ta på ansiktet mitt».
− Du bør anta at du kommer til å ta på ansiktet ditt og heller prøve å forandre på noe annet, sier Berkman.
Du må altså gjøre noe som minner deg på at du ikke skal ta deg til ansiktet eller forhindrer deg fra å gjøre det. Berkman foreslår å ha på hansker eller ansiktsmaske.
Istedenfor at myndighetene sier at vi skal slutte å ta på ansiktet vårt, bør de gi råd om hva vi skal gjøre istedenfor, skriver fire engelske psykologiforskere i et innlegg i British Journal of Medicine.
For eksempel kan de si at vi må holde hendene våre under skulderhøyde, skriver forskerne.
Uansett er det mye som tyder på at å vaske hendene våre ofte er et mer overkommelig råd enn å slutte å ta på ansiktet vårt.
