Er ektemaken din blitt erstattet av en dobbeltgjenger, eller driver noen i omgivelsene dine og utgir seg for å være deg? Mennesker med capgras syndrom lever i en verden full av lumske bedragere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De ligner til forveksling på en av dine kjære, ja de har til og med de samme bevegelsene og faktene. Men de er altså svindlere, dobbeltgjengere som har lurt seg inn i hjemmet ditt.
Selv uten noen form for bevis, er mennesker med capgras syndrom hellig overbevist om at en eller flere av de nærmeste er erstattet med bedragere. Noen mener til og med at bikkja, klokka eller brillene er byttet ut med etterligninger. I enkelte tilfeller tror pasientene faktisk at de er byttet ut selv.
Sykdommen er som skapt for familietrøbbel. Det er nemlig alltid de aller nærmeste som står anklaget for dobbeltgjengeri, mens kolleger og bekjente stort sett forblir seg selv.
Karakteristiske tilfeller
Sykdommen ble oppdaget allerede tidlig på 1900-tallet av den franske psykiateren Jean Marie Joseph Capgras. Han hadde snublet over et kvinnemenneske som mente hennes nærmeste slektninger var erstattet av dobbeltgjengere som hadde planer om å lure fra henne eiendommen.
Etter den tid har det dukket opp en hel haug med lignende tilfeller. Passer og Warnock forteller for eksempel om ei 74 år gammel husmor som mente at mannen var blitt byttet ut med en fremmed. Ektemannen ble resolutt stengt ute fra sitt eget soverom.
I ett tragisk tilfelle gjorde en capgras-pasient kål på sin bedre halvdel, i den tro at hun var en marsboer i koneforkledning. En annen tragedie utspent seg da en mann fikk hodet kappet av. En person med vrangforestillinger a la Capgra mente stakkaren var en robot, og var på leiting etter ledninger.
Ulik behandling
I utgangspunktet mente forskerne at den underlige sykdommen var en ren psykologisk lidelse, men i senere år heller stadig flere mot at deler av feilen ligger i hardwaren. Syndromet er nemlig forbundet med skader i den delen av hjernen som brukes til å plassere mennesker man ser.
En del forskere mener at noe kan ha skjedd med forbindelsen mellom synet og følelsene. Kroppen får vanligvis en temmelig kraftig følelsesmessig reaksjon når øynene ser nære venner eller familie. Kikker man i stedet på en stol, forholder skrotten seg temmelig likegyldig.
Men hva skjer når man kjenner igjen kona, men reagerer som om man ser en stol? Kanskje mangelen på følelsesmessig reaksjon kan få vedkommende til å konkludere med at kona må være en dobbeltgjenger?
Og hvordan man takler mennesker med dobbeltgjengernoia? Vel, mye peker i retning av at behandlinga må tilpasses den enkelte pasient. Nyere forsøk tyder på at visse typer medisiner kan løse litt opp i tilstanden.
I andre tilfeller kan kognitiv terapi åpne pasientens øyne for at livskvaliteten ikke er truet av skumle bedragere, men derimot av en bisarr sykdom. En og annen har til og med sakte blitt frisk av seg selv.
