Ingen vet nøyaktig hvordan suget etter dop oppstår, men tidligere forskning har vist at impulsen aktiverer hjernens limbiske system, en hjernedel som er forbundet med overlevelse, følelser og belønning.

Den kan reagere på uhyre små sanseinntrykk som er for kjappe til at vi bevisst kan registrere dem - kanskje en arv fra tiden da mennesker var avhengige av rask reaksjon for å overleve.

Bildeglimt

Et forskerteam fra University of Pennsylvania har undersøkt om hjernen reagerer på samme måte både på bevisste og ubevisste dop-stimuli.

Forskerne viste kokainpasienter ulike bilder med seksuelle eller doprelaterte motiver, som crack-piper og kokainklumper.

Bildene flimret over skjermen i 33 millisekunder - altfor kjapt til å registrere dem bevisst. Hjernescanning viste likevel at bildene førte til aktivitet i det limbiske systemet.

- Pasienter kan som regel ikke si nøyaktig når eller hvorfor suget etter dop oppstår. En bedre forståelse av hvordan denne trangen oppstår er avgjørende for avvenningskurer, sier dr. Nora Volkow ved amerikanske National Institute on Drug Abuse, som finansierte den nye undersøkelsen.

- Vi har nå de første bevis på at ubevisste stimuli kan aktivere hjernekretsene for suget etter dop, sier hun.

Sterkest hjernereaksjon - mest positiv

For å sjekke om hjerneaktiviteten hadde sammenheng med pasientenes forhold til dop, foretok forskerne en ny test to dager senere hvor pasientene fikk lenger tid til å kikke på bildene.

Personene med sterkest hjernereaksjon på de “usynlige” dop-bildene viste også den mest positive reaksjonen til de synlige bildene.

- Det de forskjellige personene føler i forhold til disse bildene er nøyaktig forutsett av hvor kraftig hjernen deres reagerer i løpet av snaue 33 millisekunder, sier dr. Anna Rose Childress, en av lederne bak undersøkelsen.

Kokain overtar mat og sex-kretser

Funnene viste også at hjerneområdene i det limbiske systemet som ble påvirket av dop-stimuli var mye de samme som aktiveres av seksuelle inntrykk - noe som bekrefter tidligere funn om at dop kan overta nettverk knyttet til overlevelse og belønning, som mat og sex.

- Siden kokain aktiverer hjernens belønningskretser, tolker det limbiske systemet kokain-stimuli som om de er biologisk attraktive belønninger, skriver forskerne i rapporten.

- Hjernen er programmert til å reagere positivt på belønning, og kokain og annet dop påvirker dette systemet, sier Childress.

Vi har nå muligheten for nye medikamenter som kan redusere hjernens følsomhet for denne tilvente dopreaksjonen, og gi pasienter en større sjanse til å bekjempe dopsuget.

Drikk Cola på 3/1000 sekund

Om subliminale signaler som går “under bevissthetsradaren” faktisk fungerer eller ikke, har lenge vært omdiskutert blant psykologer.

Det mest kjente eksemplet er markedsforsker James Vicarys forsøk ved en amerikansk kino ved visninger av filmen “Picnic” i 1957.

Vicary skal ha vist meldingene “Spis popcorn” og “Drikk Coca-Cola” hvert femte sekund hele filmen igjennom i glimt på 3/1000-dels sekund - og påsto at salgstallene for popcorn og Cola gikk opp henholdsvis 58 og 18 prosent.

Men i etterkant innrømmet Vicary at han hadde overdrevet effekten, og ingen uavhengige undersøkelser kom til samme resultat.

Hjernen åpen for inntrykk

Om vi ikke akkurat styrter ut for å kjøpe popcorn, er det funn som tyder på at hjernen kan plukke opp informasjon vi ikke er klar over.

I fjor fant forskere fra University College London at subliminale bilder faktisk setter spor.

De maskerte svake, subliminale bilder med andre, kraftigere bilder. Selv om forsøkspersonene ikke bevisst registrerte de subliminale bildene, viste likevel hjernescanning aktivitet i den visuelle delen av hjernen.

Men effekten var begrenset - hjernen reagerte ikke på bildene hvis forsøkspersonene samtidig måtte utføre oppgaver som krevde mye hjernekapasitet.

Referanse:

Childress AR, Ehrman RN, Wang Z, Li Y, Sciortino N, et al: “Prelude to Passion: Limbic Activation by ?Unseen’ Drug and Sexual Cues”

Lenke

Forskningsrapporten (PloS ONE januar 2008)
University College London: Subliminal advertising leaves its mark on the brain