Skal granske omstridt behandling

Traumetilbudet til seksuelt misbrukte ved Betania Malvik distriktspsykiatriske avdeling skal granskes. Bakgrunnen er mistanken om at behandlingen kan skape falske minner.

Published

Ifølge VG vil Helse Midt-Norge i løpet av kort tid starte en grundig gjennomgang av sin egen virksomhet.

Helse Midt-Norge skal også gjennomføre en langsiktig evaluering. Det vil bli hentet inn eksperter utenfra for blant annet å vurdere risikoen for at det oppstår minner om forbrytelser som aldri har skjedd.

- Jeg er beroliget. Jeg er forsikret om at Helsetilsynet vil bli fortløpende orientert, sier fylkeslege Jan Vaage i Sør-Trøndelag til avisa.

Ikke stengt

Behandlingstilbudet vil ikke bli stengt, slik professor Sven Svebak og avdelingsoverlege Nils Håvard Dahl har bedt om.

Dahl leder en psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Levanger, og avslår å sende pasienter til Betania av frykt for at terapien kan skape falske minner og dermed være skadelig.

- De tyngste fagmiljøene vi har i Norge har advart. Det er et varsku jeg tar alvorlig, sier Dahl til VG.

Advarte

Behandlingen ved Betania Malvik har vært tema for en rekke kritiske artikler i VG den siste tiden.

forskning.no skrev om saken første gang i slutten av januar, da professor Svein Magnussen, ekspert på vitnepsykologi, advarte om at pasienthistoriene fra Betania Malvik lignet påfallende på falske minner.

Pasienter blir lagt inn ved Betania Malvik i grupper på seks personer for ti uker av gangen. Behandlingen omfatter blant annet psykodrama, som blant annet skal hjelpe til med å få frem fortrengte minner om overgrep.

Flere pasienter ved Betania Malvik har begynt å huske massevoldtekter og tortur, og at de måtte spise avføring og drikke urin som barn, skriver VG.

Behandlingstilbudet presenteres som et opplegg for personer som har opplevd gjentatte seksuelle overgrep i oppveksten, men en reportasje i “Sånn er livet” på NRK radio viser imidlertid at pasienter også blir tatt inn uten at de har klare minner om overgrep.

Skandaler

Ideen om at traumatiske minner kan bli glemt var utbredt på 1980- og 1990-tallet. En god del terapeuter arbeidet ut fra teorier om at minnene kunne gjenopprettes i en behandlingssituasjon.

Teoriene om fortrengte minner har havnet i bakgrunnen i dag, etter at en lang rekke skandaler ble knyttet til behandlingsformer som forsøkte å gjenopprette minner. I USA begynte søksmålene om feilbehandling å dukke opp på midten av 1990-tallet.

Enkelte psykologer mener fremdeles at fortrenge minner forekommer ofte hos seksuelt misbrukte. Både blant minneforskere og blant klinikere er det derimot stort sett enighet om at de fleste som ble misbrukt som barn, husker det som skjedde med dem.

Det foregår imidlertid fortsatt en debatt om hvorvidt, og eventuelt hvor ofte, fortrengte minner forekommer. At det kan oppstå falske minner i en terapisituasjon, er på den annen side en kjent sak.

- Leter etter årsak

I januar påpekte professor Svein Magnussen at falske minner har vært et problem ved saker som dreier seg om seksuelle overgrep. Slike minner får enorme konsekvenser både for pasientene og dem som blir utpekt som overgripere.

- En del personer med psykiske problemer leter etter en årsak til problemene i tidligere faser av livet. De spør seg om det har skjedd dem noe som gjør at de har det så ubehagelig. Dersom overgrepstemaet kommer opp, enten fordi personen selv kommer på det, har hørt om det i media eller psykoterapeuten foreslår at et overgrep kan være årsaken og ber vedkommende søke i sin historie, så kan det i en terapisituasjon oppstå falske minner om overgrep, sa Magnussen til forskning.no i januar.

- Uforsvarlig

Professor Sven Svebak ved NTNU har uttalt til VG at han mener traumetilbudet ved Betania er faglig uforsvarlig. Årsaken er at lederen for terapien, spesialpsykolog Turid Kavli, avviser at falske minner kan oppstå - med mindre behandlerne planter dem i pasientene sine.

- Uansett hva den faglige lederen ved Betania måtte påstå, er kunnskapen om falske minner svært godt dokumentert. Pasientene har et levende sjelsliv. Samspillet mellom pasient og terapeut kan med letthet skape falske hukommelser uten at de verken er plantet eller et resultat av bevisst løgn, sier han til VG.

- Erfaringen viser dessuten at pasientene gjerne klamrer seg gradvis sterkere til disse minnene, fordi de vil fremstå som løgnere hvis de går bort fra dem, sier Svebak.

Lenker:

VG: Omstridt incestterapi granskes
VG: Overgrepsindustrien