De fleste får en og annen gang høye skuldre på jobb. Det kan gjøre at vi får kollegenes sympati, skal vi tro engelske forskere bak en ny studie.
De fleste får en og annen gang høye skuldre på jobb. Det kan gjøre at vi får kollegenes sympati, skal vi tro engelske forskere bak en ny studie.

Viser vi stress for at folk skal synes synd på oss?

Høye skuldre kan ha gitt oss en fordel gjennom evolusjonen, ifølge ny forskning.

Det er vanskelig å skjule stress.

Vi blir fraværende, svetter og snakker fort og kanskje tar man seg i å løpe rundt i et ellers så rolig kontorlandskap.

Litt stress er bra. Det hjelper å fokusere på en oppgave når det haster.

Men hvorfor vises stress så tydelig på kroppen?

Pres(en)tasjonsangst

Gjennom en ny studie publisert i tidsskriftet Evolution and Human Behavior foreslår forskere fra University of Portsmouth i England at det kan handle om hvordan andre mennesker oppfatter og reagerer på stressede mennesker.

31 deltakere skulle på kort varsel forberede seg på å holde en presentasjon for et kritisk publikum eller å bli intervjuet.

Seansene ble filmet og så ble videoene vist frem til folk som skulle rangere hvor stresset de så ut.

Stressede folk var lettere å like

Tilbakemeldingene viste at deltakerne som selv hadde rangert seg selv som stresset, også ble oppfattet som stresset.

Men de ble også oppfattet som lettere å like enn de som var mindre stressa. Det syns forskerne var spesielt interessant.

Så interessant at de mener å ha en mulig forklaring på hvorfor mennesker har utviklet stress-signaler.

De sårbares overlevelse?

Hovedforfatter Jamie Whitehouse forklarer det slik i en pressemelding fra universitetet:

Hvis signalene om stress fører til positiv respons fra andre som vil støtte deg eller hjelpe til, kan slike egenskaper ha blitt valgt ut gjennom evolusjonen.

Mennesker er dessuten mye mer samarbeidsvillige enn mange andre arter. Kanskje har det vært en fordel å kommunisere sine svakheter til dem rundt seg?

Foreløpig en hypotese

Nå er denne ene studien for lite til å trekke bastante konklusjoner for at høye skuldre har en sosial funksjon.

Enn så lenge får vi tenke på det som en interessant og artig hypotese.

En lignende hypotese om sammenhengen mellom fysisk, ufrivillig reaksjon finnes på gjesp.

Du har kanskje hørt at smittsomme gjesp skyldes empati? De siste årene har imidlertid mange forskere rettet tvil mot hypotesen.

Empatiske gjesp?

En studie forskning.no skrev om i 2014 viste at smittsomme gjesp og empati egentlig ikke henger sammen.

Faktisk klarte ikke forskerne bak å finne noen god forklaring på hvorfor det skjer.

Det samme konkluderte forskere fra New Zealand i 2018, men de tok for seg andre dyr enn mennesker. De publiserte en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B og konkluderte med at det ikke er empati som får frem et gjesp hos hunder.

Gjesp har lav status i forskningens verden. Så det kan ta litt tid å få konsensus på hvorfor gjesp smitter. Og om folk med høye skuldre historisk sett har hatt større sjans for å overleve.

Referanse:

Whitehouse, Jamie., Milward, Sophie J., Parker, Matthew O., Kavanagh, Eithne og Waller, Bridget M. (2022). Signal value of stress behaviour. Evolution and Human Behavior.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS