Du står foran en stor gruppe mennesker og skal holde en presentasjon.

Hjertet pumper raskere og pusten blir kortere. Den fysiske reaksjonen er soleklar: Du er stressa.

Kanskje tror du at den kroppslige effekten tar vekk fokus fra det du skal gjøre. Forskning viser derimot noe annet. Den mobiliserer for at du skal kunne prestere.

Bra med stress

Kunnskap om nettopp det viser seg å gjøre mobiliseringen mer effektiv. En ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature viser at en halvtimes kursing kan gjøre store forskjeller.

Forskerne tok i bruk et nettbasert kurs, der deltakerne skulle forstå kroppens reaksjoner på stress som positive.

Mer enn 4.000 ungdomsskoleelever og universitetsstudenter var med i undersøkelsen, og forskerne mener at kurset kan være en rimelig og effektiv behandling for stress blant ungdom.

Stress skal ses på som en mulighet for vekst, og de fysiske tegnene på stress skal tolkes som prestasjonsfremmende.

– Vi prøver å endre tenåringer sin tro og reaksjoner på stressende situasjoner, sa David Yeager, en psykolog ved University of Texas i Austin til avisen The Guardian.

Stress med et ufortjent rykte

Stress ses gjerne på noe som bør unngås. Opprettholdes den ideen ignorerer vi også at forhøyede nivåer av stress er normalt og noen ganger også ønskelig, hevder forskerne bak studien.

Et eksempel på hvordan ungdommene skulle omtolke stress til noe positivt, er hvordan et bankende hjerte hjelper til med å mobilisere energi og øke strømmen av oksygen til hjernen.

En serie på seks studier viste Yeager og kollegaene hvordan den tretti minutter lange seansen så ut til å ha varige effekter på de fysiske reaksjonene på både stress, akademisk ytelse og mental helse.

Påvirket akademiske prestasjoner

I en studie fikk 166 studenter enten et kurs eller et placebo-kurs der de lærte om hjernens reaksjon på stress.

Placeboeffekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat.

Deretter skulle studentene holde en tale på stående fot om sine personlige styrker og svakheter foran andre som skulle vurdere dem.

Publikum ble fortalt at de skulle skape en ustabil atmosfære ved å sukke og rynke pannen. De som hadde fått faktisk informasjon om hjernen, hadde en lavere stressreaksjon, basert på hjertefrekvens og andre fysiologiske mål.

I et annet eksperiment ble det vist at kursingen påvirket akademiske prestasjoner ni måneder senere. Det var 14 prosent større sannsynlighet for at elever bestod klassene på slutten av studieåret, skriver The Guardian.

Stress kan altså være et positivt verktøy for mobilisering blant elever og studenter. Også blant politi og operative er forhøyede stressnivåer en god ting.

Et ufortjent dårlig rykte

– Stress kan være både herlig, håndterlig og fint, sier forsker Henrik Børsting Jacobsen ved Institutt for psykologi på Universitetet i Oslo.

– Stress blir gjerne omtolket og redusert til et negativt begrep på folkemunne. Vi knytter opplevelsen vi får når vi har lite tid og lav mestringsfølelse, til stress, sier han.

Dermed får stress et ufortjent dårlig rykte.

– Det er også en grunnleggende overlevelsesmekanisme og mobiliseringskraft, sier Børsting Jacobsen.

Kortvarig stress mobiliserer oss. Langvarig stress kan derimot være skadelig. Det kan du lese om og lytte til her: Hva er stress og hvorfor blir vi syke av det?

Referanse:

David S. Yeager: A synergistic mindsets intervention protects adolescents from stress. Nature, 06. juli 2022. Doi.org/10.1038/s41586-022-04907-7