Psykologer har blant annet testet Claude Monets vannlinje-motiver ut på forskningsdeltakere. De mener å kunne slå fast at bare etter å ha sett på disse motivene i kort tid, ble folk mindre stresset, ensomme og lysere til sinns.
Psykologer har blant annet testet Claude Monets vannlinje-motiver ut på forskningsdeltakere. De mener å kunne slå fast at bare etter å ha sett på disse motivene i kort tid, ble folk mindre stresset, ensomme og lysere til sinns.

Vi blir mindre stresset og lysere til sinns av å se på kunst

Men må du gå på et galleri eller holder det å se på kunst på nettet?

Kunst spiller en viktig rolle for folks psykiske og fysiske helse. Dette slo Verdens helseorganisasjon (WHO) fast i en rapport fra 2020.

De baserte seg på en oppsummering av en mengde studier som har tatt for seg sammenhengen mellom kunst og helse de siste årene.

En av hovedkonklusjonene i rapporten er at det ikke er nødvendig å utøve kunst selv for å oppleve positive helseeffekter.

Du trenger altså ikke male eller danse for å få bedre helse av kunst.

Kulturelle aktiviteter, som å gå på konsert eller museum, kan også virke helsebringende. Dette skrev Aftenposten da rapporten kom.

Hva med kunst på internett?

Men en ting er å se og oppleve kunst fysisk, i kunstgallerier eller på kulturarrangementer.

Hvordan opplever mennesker kunst gjennom internett?

Under pandemien snudde kunst- og kulturinstitusjoner seg raskt om. Kunsten kom ut fra galleriene og over på internett. For første gang ble det da mulig å se kunst og kunstobjekter fra sofakroken, uansett hvor i verden du bodde.

Dette hadde klart sine fordeler. Kunsten nådde nå ut til et mye bredere publikum enn noensinne tidligere.

Men hadde denne opplevelsen av kunst den samme effekten på den psykiske helsen?

Deltok på utstillinger på nett

Dette har en gruppe psykologer undersøkt.

Å se på kunst mens du besøker gallerier og museer kan ha kraftige effekter på en persons humør, stress og velvære, hevder psykologene og viser da til flere av de tidligere studiene på området.

Nå ville de altså undersøke om det var mulig å oppnå det samme gjennom å se på kunst på en smarttelefonen, et nettbrett eller på datamaskinen.

De 84 deltakerne i studien ble bedt om å delta i en av to nettutstillinger fra Google Arts and Culture.

Dette er en digital plattform hvor man kan se en rekke kunstverk og utstillinger og besøke store internasjonale gallerier. I tillegg til kunstverkene, kommer det også opp tekst som beskriver hva du ser og informasjon om kunstneren.

Deltakerne ble rekruttert gjennom annonser på sosiale medier. De kom fortrinnsvis fra Europa og USA. Undersøkelsen ble gjort under den første bølgen av pandemien, da de fleste land hadde stengt ned.

Virkning etter bare noen minutter

Før og etter at deltakerne besøkte nettutstillingene ble deres psykiske tilstand og velvære målt gjennom ulike psykologiske verktøy på nettet.

Resultatet viste at selv etter bare å ha sett på kunst i noen minutter opplevde deltakerne mer velvære. De fikk lysere humør og følte seg mindre engstelige og ensomme.

Resultatene kan sammenliknes med fysiske besøk på gallerier og det folk opplever av gode naturopplevelser, mener forskerne.

Jo mer meningsfylte eller vakker folk fant kunsten, jo mer positive følelser fikk de da de så på den.

To presentasjoner

Deltakerne så to ulike utstillinger på Google Arts and Culture.

Den ene var en utstilling av den impresjonistiske maleren Claude Monet, kalt Water-Lily Pound fra Nasjonalgalleriet i London.

De fikk også sett noe fra samme nettsted som vi ikke i samme grad tenker på som kunst, nemlig en visning av japanske matlagingsritualer, A Bitesize History of Japanese Food.

Denne presentasjonen inneholdt bilder og fakta som fortalte historien og tradisjonene til japansk mat.

Vurderte kunstverkene høyest

Deltakerne vurderte Monets kunstverk som vakrere og bedre, men begge visningen opplevde de som meningsfulle.

De aller fleste vurderte førstnevnte som kunst, men over 70 prosent vurderte også matpresentasjonen som kunst.

Claude Monets kunstverk <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Water-Lily Pound </span>
Claude Monets kunstverk Water-Lily Pound

Selv om deltakerne vurderte kunstverkene høyest, mener forskerne at det ikke betyr det samme som om at de ga dem mer positive følelser. De fant ingen store forskjeller her mellom de to presentasjonene.

Om noe har merkelappen kunst eller ikke, ikke ser ut til å være viktig for folks subjektive opplevelse av det de ser, skriver forskerne i studien.

Pillefri terapi

Kunstopplevelser på internett representerer et nytt og spennende felt for psykologien, mener de. Dette kan være en kostnadsfri og pillefri terapi som kan nå mange flere.

Enda mer lavterskel enn å oppsøke et galleri på nettet er det kanskje å se på kunst på Instagram.

Kunstanmelder Yngve Sikko kom i 2021 med noen anbefalinger i Aftenposten til seks kunstkontoer som det kan være verdt å ta en titt på.

Litteratur har også en kraft

I likhet med kunst begynner helsevesenet nå også å interessere seg mer for litteratur som et supplement i behandlingen av psykisk sykdom.

Forskning har ved hjelp av hjerneskanning vist at det å lese om en opplevelse, kan stimulere nervesystemet i hjernen på samme måte som når du opplever noe selv.

I 2020 intervjuet forskning.no litteraturforskeren Thor Magnus Tangerås.

Da han skrev sin doktorgrad, gikk han ut i verden og spurte: Har du opplevd at et litterært verk har forandret livet ditt?

Flere av de fortellingene han fikk tak i, gjorde et sterkt inntrykk på ham.

Mye av den tidligere empiriske leseforskningen har fokusert på hvorvidt lesing gjør oss mer empatiske overfor andre mennesker.

Tangerås mener at det kan være mer fruktbart å se på hvordan lesingen hjelper leseren til å akseptere seg selv.

Ikke behandling i seg selv

Flere tar nå litteratur i bruk i behandlingen, skriver vi om i artikkelen fra 2020.

– Litteraturens terapeutiske potensial er uomtvistelig, sier Tangerås.

– Men litteratur er ikke en behandling i seg selv. Det kan derimot være et supplement.

Han tror ikke at litteratur kan bidra til å dempe symptomer, men den kan bidra til økt livskvalitet og større psykologisk velvære, sier han i intervjuet.

Kilde:

MacKenzie D. Trupp m. fl: Can a Brief Interaction With Online, Digital Art Improve Wellbeing? A Comparative Study of the Impact of Online Art and Culture Presentations on Mood, State-Anxiety, Subjective Wellbeing, and Loneliness, Frontiers in Psychology, 30 juni 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS