­Å trene kroppen kan gi deg mange goder. Nå ser det ut til at det også hjelper deg å takle stress, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Police and Criminal Psychology.

Deltakerne i studien var 84 avgangsstudenter ved Politihøgskolen i Stavern, som måtte håndtere en gisselsituasjon i en simulator. Selv om de stod helt i ro i simulatoren, var det de som var i best fysisk form som raskest tilpasset seg den stressende situasjonen.

De hentet seg også raskest inn igjen etterpå.

– Som mennesker tilpasser vi oss hele tiden miljøet. Vi regulerer våre handlinger, tanker og følelser etter det vi tror passer situasjonen. Dette kaller vi selvregulering, og det kan være helt ubevisst, forklarer Asle Makoto Sandvik ved Politihøgskolen, som ledet studien.

Det er store individuelle forskjeller i evnen til selvregulering. De nye forskningsresultatene tyder på at evnen kan styrkes av trening.

Husbråkoppdrag ble til skoleskyting

Først måtte studiedeltakerne gjennom en tredemølletest der deres fysiske form ble målt. De måtte også fylle ut et spørreskjema som skulle kartlegge deres psykologiske hardførhet. Denne forteller blant annet om hvor stor kontroll man føler at man har over livet og om man liker utfordringer.

De ble delt i to grupper: en lavstressgruppe og en høystressgruppe. Den første gruppen fikk beskjed om å møte opp for å gjennomføre en test i en simulator. Da de kom fram, fikk de oppgaven sin lest opp. De var kommet til en skoleskyting og var første politibetjent på stedet.

Den andre gruppen fikk et mer overraskende øvelsesoppdrag. De ble sendt ut på patrulje for å ordne opp i noe husbråk. Men like før de kom inn i huset, fikk de melding over sambandet om å avbryte på grunn av skyting på en nærliggende skole.

De måtte tilbake til bilen, skifte utstyr og bevæpne seg før de dro videre. Framme ved skolen fikk de samme oppgave i simulator som den første gruppen.

Nesten makspuls mens de stod stille

Alle studiedeltakerne hadde på seg utstyr som målte puls og variabilitet i hjerterytmen. Forskerne så at deltakerne i høystressgruppen hadde høyest puls, akkurat som forventet.

– Bare mens de stod stille ved bilen og tok på seg utstyr, var flere oppe i 90 prosent av makspuls. Det tyder på at de var ganske stresset, selv om de visste at det var en øvelse. Studentene er vant til den typen trening og lever seg godt inn i det, sier Asle Sandvik.

Mens puls er et grovt mål på stress, gir variabiliteten i hjerterytmen langt mer informasjon. Dette er antallet millisekunder mellom hvert hjerteslag. Når antallet endres raskt, tyder det på at personen fort tilpasser seg en ny situasjon og dermed har bedre evne til selvregulering.

En stresset kropp hjelper oss

Ifølge Asle Sandvik er alle studentene ved Politihøgskolen godt trent. Men forskerne så at de som var best trent, hadde en bedre evne til fysiologisk selvregulering. Når de ble stresset, ble antallet millisekunder mellom hjerteslagene raskere tilpasset den ytre situasjonen enn hos de andre.

– Vi tenker lett på stress som negativt. Men det er også en overlevelsesmekanisme. Det gjør at vi presterer bedre. I operativt arbeid skal kroppen bli stresset, for dette mobiliserer kroppens ressurser, sier han.

Etter at oppdraget var utført, sank kroppens stressaktivering raskere hos de spesielt godt trente. Pulsen gikk ned, og på samme måte som de raskt hadde tilpasset seg den stressende situasjonen, hentet de seg også raskere inn igjen etterpå.

Personlighet er også viktig

Også psykologisk hardførhet spilte en rolle for deltakernes selvregulering. Denne hadde samme positive effekt som god fysisk form.

– Psykologisk hardførhet er et personlighetstrekk, og at dette påvirker hvordan vi takler stress, er ikke så overraskende. Dette har også andre forskere sett.

Når det gjelder den fysiske formens påvirkning på akutt stress er tidligere forskningsresultater mer sprikende.

– En av grunnene til at forskere får ulike resultat, kan være at vi legger til grunn ulike nivåer av stress. De fleste studier bruker ikke operativt stress, slik som vi gjør. Da kan stresset heller innebære å løse en matteoppgave. I vår studie så vi effekten av fysisk aktivitet kun i høystressgruppen.

Mener funnene er viktige for mange yrker

Sandvik mener at forskningsresultatene er relevante for folk i mange sektorer, for eksempel helsevesenet, brannvesenet eller militæret, i tillegg til andre jobber der beslutninger tas under press.

– Når vi ser denne effekten på studenter der alle i utgangspunktet er godt trent, kan jeg tenke meg at effekten av fysisk aktivitet vil være enda større hvis man også inkluderer de som ikke er så godt trent, sier han.

Og kanskje tyder resultatene på at det kanskje bør være fysiske krav til polititjenestefolk også etter at de har fullført utdanningen, påpeker Asle Sandvik.

– Slik det er i dag, er det ingen fysiske krav etter at politifolk er ferdigutdannet. Men studien vår tyder på at fysisk form er viktig, og ikke bare for å løpe etter skurkene.

Referanse:

Sandvik, A.M. m.fl: Physical Fitness and Psychological Hardiness as Predictors of Parasympathetic Control in Response to Stress: a Norwegian Police Simulator Training Study. Journal of Police and Criminal Psychology. (2019) (sammendrag)

Studien er et samarbeid mellom ulike faggrupper ved Politihøgskolen, Kysthospitalet i Stavern og Universitetet i Bergen.