Det hjelper å snakke om det

Vil du holde tanken skarp bør du la skravla gå. Tidligere har vi hørt at det er lurt å lese og løse kryssord for å unngå at hjernen taper seg. Amerikanske forskere mener det kan være nok å sosialisere og prate mye.

Publisert

Det hjelper altså å snakke om det. Forskere ved University of Michigan mener at prat trener hjernen mer eller mindre på samme måten som såkalte intellektuelle aktiviteter.

Det er selvfølgelig mulig at det spørs hva man prater om, men forskningsresultatene viser i alle fall at man slettes ikke blir dum i hodet av å la ordene flyte.

Hjernen designet for sosial problemløsning

Å snakke med venner, familie eller naboer er tvert imot med på å holde hodet skarpt, antydes det i en studie av mer enn 3 000 voksne mennesker.

- Til en viss grad har den menneskelige hjernen utviklet seg for å takle sosiale problemer, så det er ikke overraskende at dette aspektet ved hjernen vår gir fordelere på andre områder, sier forsker og psykolog Oscar Ybarra til BBC.

Forskeren spurte 3 617 mennesker mellom 24 og 96 år hvor ofte de snakker på telefonen med venner og slektninger, og hvor ofte de møter dem. Deretter utsatte han dem for en serie mentale tester for å sjekke hjernekraften og minnet.

Kaffeprat

Konklusjonen ble at de som er mer sosialt engasjert gjør det bedre på slike tester, uavhengig av alder. Dette kan kanskje utnyttes.

Mens vi venter på eldrebølgen har det nemlig oppstått en økende interesse for hvordan vi skal klare å vedlikeholde sunne hjerner, og sørge for at tankene forblir klare, selv om vi får mange år på baken.

Rådene som har kommet fra forskerne så langt har dreid seg om å involvere seg i intellektuelle aktiviteter, som å lese, løse kryssord, eller lære seg å bruke en datamaskin. De nye forskningsresultatene antyder at det hjelper mye bare med den regelmessige praten over kaffekoppen.

Sosiale ferdigheter gjør smart

I en annen studie så Ybarra på nesten 2 000 eldre mennesker i Bahrain, Egypt, Jordan og Tunisia. Også her viste det seg at de mer sosialt engasjerte hadde en tendens til å være mentalt skarpere enn enstøingene.

- Faktisk kan det være slik at vår tekniske dyktighet avhenger av vår sosiale intelligens. I studier av primater og andre pattedyr har man sett en sammenheng mellom hjernestørrelsen og størrelsen på de sosiale gruppene som dyrene typisk danner, sier forskeren.

Han foreslår at barn oppmuntres til å utvikle sine sosiale egenskaper på et tidlig stadium, fordi dette kan hjelpe dem med å bevare sine evner senere i livet, og at arbeidsgivere oppfordrer sine ansatte til å sosialisere mer.

Mer skravling i timen?

At man bruker hjernen når man skravler er kanskje ikke en veldig stor overraskelse, og hjerneforskere over hele verden er enige om at hjernen utvikler seg når den er i aktivitet.

At skravling og sosialisering melder seg som gode konkurrenter til de mer knakende tankeaktivitetene, er kanskje mer interessant.

Men det spørs likevel om argumentet holder for å legitimere skravling i timen. Muligheten for at hjerner med lang holdbarhetsdato gir skravlebøtter og sterke sosiale behov er jo også til stede.

Ybarra legger vekt på at analysen viser sammenhengen mellom mental funksjon og sosialt engasjement, og ikke at den etablerer noen årsakssammenheng i den ene eller annen retningen. Men han tror sammenhengen går på tvers av kulturer, og at den kanskje er fundamental for hva det vil si å være menneske.

Lenker:

University of Michigan: Schmoozing is good for the brain