Minusgradene har allerede meldt seg mange steder. Det knitrer igjen i peisen og suser i varmepumpa.
Kulda har også en annen effekt på oss, ifølge Martin Graff, psykolog ved University of Wales.
En del omfavner «cuffing season» - kosesesongen, oversatt til norsk. Kort fortalt betyr det at folk søker noen å varme seg med i de kalde månedene. Og gjerne uten mål om noe langvarig.
Han legger heller ikke skjul på at motivasjonen kan være noe så enkelt som behovet for nærhet og fysisk kontakt. Eller at vintermånedene gjerne har mange anledninger til fest og å møte venner i julen og på nyttårsaften.
– Det er jo en sesong da man er mer og mer inne og kanskje ikke like sosial. Hvis man har en partner, er man i alle fall sosial når man er hjemme, sier student Lukas Støme Larsen.
Han har ikke tenkt så mye på det selv, men kan forstå at flere ser etter en partner å dele innetiden med.
Lukas Støme Larsen og kameraten Adrian Lee er masterstudenter i fysikk på Blindern. Begge er for tiden single.
Annonse
Lee er skeptisk til kuldas effekt. I alle fall for sin egen del. Han har mer sansen for tilfeldighetene.
Larsen mener på sin side at det kanskje er litt bedre muligheter om høsten enn om sommeren.
– Det kan kanskje gi mening om det er litt større suksess om høsten. På sommeren er alle ute og skal bli kjent med nye folk, sier Larsen.
– Når høsten kommer, er det ikke like mange muligheter lenger. Da er man kanskje mer åpen for å prøve nye ting, fortsetter han.
Kanskje det kan forklare dating-appenes tall om høsten?
– Vi styres av instinkter
Det er slett ikke ulogisk at vi søker en partner når kulda setter inn, mener professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.
– Det er helt åpenbart at det har stor overlevelsesverdi å knytte seg til andre - kanskje spesielt en partner - om høsten.
Wang er professor i klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.
– Berøring, det å være sammen, roer ned systemene og er tilknytningsskapende - enten man har sex eller ei, forklarer professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.(Foto: Mona Ødegård)
– Vi styres av instinkter som mennesker gjerne hever seg over, mener Wang.
Til studentene sine er hun opptatt av å formidle at vi er mer styrt av instinkter enn vi gjerne liker å tro.
Wang har ikke forsket på evolusjonspsykologi direkte, men har mye innsikt etter mer enn 30 års forskning på depresjon og tilknytning.
Annonse
Hun har lest artikkelen til Martin Graff og får mye av det han skriver, til å stemme.
Kortisol er et stresshormon. Vi vet at det skilles ut mindre når vi har fysisk kontakt med noen, fordi kroppskontakt kan være stressdempende.
Oxytocin omtales gjerne som kjærlighetshormonet. Og det skilles ut ved hudkontakt.
– Berøring, det å være sammen, roer ned systemene og er tilknytningsskapende - enten man har sex eller ei, forklarer Wang.
– Alt dette er viktig for overlevelse. Kanskje spesielt i en årstid da det er vanskeligere å overleve.
Hun tror høytidene midtvinters har noe av den samme nytten.
Noe å se frem til
Tidligere i livet syntes Wang det var litt rart med alle ritualene som mennesker holder på med, både i høytidene og i andre overgangsfaser i livet.
Senere har hun sett at disse ritualene har stor betydning.
– Det å ha sosiale sammenkomster med mye mat midt på vinteren har nok vært viktig for å overleve en hard vinter. I tillegg har det vært noe å se frem til og å markere, sier Wang.
Kjærlighet gjør oss primitive
Annonse
Det er biologiske drifter involvert når vi skal finne oss en partner, forklarer Wang.
– Mennesker er forskjellige fra dyr ved at vi har en større hjerne som muliggjør at vi kan reflektere over våre egne tanker og handlinger.
Det er de nyere deler av hjernen som bidrar til vår rasjonalitet. Og så lenge det rasjonelle styrer oss, kan vi ha kontroll over våre mer primitive sider.
– Men når det virkelig står om livet, eller når det handler om andre grunnleggende behov slik som reproduksjon og tilgang til ressurser, så ser vi gjerne at vår rasjonalitet gir etter for de mer primitive kreftene i oss, sier Wang.
