Folk som lyver mye og ofte, har større problemer med å ta beslutninger. De flytter blikket mellom ulike steder og det tar lang tid før de ender opp med et uærlig svar. 

– De som opptrer uærlig bruker dobbelt så lang tid som de ærlige, sier doktorgradsstudent Catrine Jakobsen fra Universitetet i København.

Øyesporing

Jacobsen var en av de europeiske doktorgradsstudentene som presenterte sin studie på ESA-konferansen ved NHH denne måneden.

I studien om ærlighet og løgn bruker Jacobsen og de andre forskerne øyesporingsteknologi som kan registrere folks øyebevegelser mens de foretar valg

Dette gjør det mulig å få tak i usikkerhet eller evnen til å ta beslutninger i prosessen før beslutningen blir tatt. Og dermed kunne avsløre om løgnere oppfører seg annerledes enn ærlige folk.

• Les også: Hvordan kan politiet vite om folk snakker sant i avhør?

Løgn uten avsløringer

Annen forskning har vist at mennesker er elendige til å avsløre løgnere. Heller ikke avhørsspesialister, journalister eller psykologer kan finne ut hva som er sant eller løgn basert på en persons kroppsspråk og øyekontakt.

Men øyesporing registrerer ørsmå bevegelser på noen millisekunder, og når den blir brukt under kontrollerte eksperimenter i en lab, viser det seg å gi resultater.

– Øyesporing er svært nyttig for å kunne se hvordan vår beslutningsprosess foregår, sier Jacobsen. Hun jobber i skjæringspunktet psykologi, økonomi og nevrovitenskap. 

• Les også: Barn med god hukommelse lyver bedre

Kartlegge blikkene

Øyesporing måler hvor blikket er festet og hvor lang tid øynene holder punktet, med stor grad av nøyaktighet.

I studien stilte Jacobsen og kollegene følgende spørsmål: Kan vi kartlegge hva som skjer før personen tar en beslutning om å lyve? Er det forskjell i øyebevegelsene på løgnere og ærlige folk?

– Vi ville forstå mer av den moralske prosessen der folk er usikre på om de skal være uærlige, utdyper hun.

300 testet

Hypotesen var at antall ganger en deltaker flytter blikket mellom alternativer i en valgsituasjon, reflekterer deres usikkerhet. De som kommer i konflikt med seg selv, bruker lenger tid enn andre.

Denne hypotesen skulle vise seg å stemme svært godt.

I det første av to eksperimentet deltok 300 forsøkspersoner. Deltakerne visste ikke at de ble testet for hvor ærlige eller uærlige de var.

På den måten fikk forskerne et sannferdig bilde av hvordan de forholdt seg til lab-oppgaven.

• Les også: Forskere kritiske til teori om de spesielt sensitive

Tjente penger på løgnen

Deltakerne trakk et tilfeldig kort fra en kortbunke og leverte det tilbake. De fikk så et spørsmål om hvilken kortfarge de hadde trukket. De ulike kortene ga deltakerne mulighet for ulik belønning. Et ruterkort kunne – hvis de vant et lotteri – gi hele 500 danske kroner, spar ga 100 og kløver ga 50 danske kroner.

Respondentene kunne svare ærlig, eller de kunne lyge på seg et ruterkort, uten å bli avslørt. En enkel løgn ville altså gi lettjente penger.

Men selv for storløgnere er det ikke helt enkelt å ta uærlige valg. Studien viser at de flytter blikket fra kortfarge til kortfarge og bruker svært lang tid på å bestemme seg, sammenliknet med de ærlige.

Ekstreme løgnere

– Ekstreme løgnere viser ikke noe mønster i hva de ser på. They are all over the place, forklarer Jacobsen.

Ærlige personer holder blikket festet på det moralsk riktige valget og de lyger bare i moderat omfang.

I studien så forskerne at det var en undergruppe blant løgnerne, noen svært bestemte løgnere. På samme måte var det en undergruppe av ærlige. Dette er personer som tar valg på en raskt og resolutt måte. Det vil si: De som ikke nøler med å ta beslutninger.

– Personene i de to vidt forskjellige gruppene er ikke ute etter andre alternativer. De tviler ikke i sin sak. De er rett og slett ganske like i sine beslutningsprosesser. De vet hva de vil ha, og de går for det. I valget mellom løgn og ærlighet kommer de ikke i konflikt, men er sikre.

• Les også: Slik bruker du den kritiske følelsen din

God til å lese folk?

Spørsmålet er om vi mennesker kan lære av øyesporingsteknologien. Catrine Jacobsen kommer selv fra psykologifaget og hadde god kjennskap til øyesporing før hun startet på studien.

Likevel, mener hun, ingen må tro at vi kan sjekke folks øyebevegelser og innbille oss at vi kan avsløre falskspillere og løgnere.

– Er du selv god til å lese folks øyne?

– Nei, ler hun, dette kan en maskin spore, ikke vi.

Referanse

Catrine Jacobsen m.fl: Stealing Diamonds – an eye-tracking study of (dis) honesty, Universitetet i København (studien er ennå ikke publisert).