Finnes spesielt sensitive mennesker? Det er det delte meninger om.

Forskere kritiske til teori om de spesielt sensitive

Spør en forsker:

Stemmer det at noen mennesker har et helt spesielt personlighetstrekk som gjør dem ekstra følsomme?

29.8 2016 04:00

Reagerer du kraftig på høye lyder, skarpt lys og sterke lukter?

Er du sjenert? Unngår du helst voldelige filmer? Blir du dypt beveget av kunst og musikk?

Da er du kanskje spesielt sensitiv. I hvert fall ifølge den amerikanske psykologen Elaine Aron, som introduserte begrepet i boken «The Highly Sensitive Person» fra 1996.

Elaine Aron hevder at 15–20 prosent av alle mennesker har et medfødt spesielt følsomt nervesystem som gjør dem ekstra mottakelige for sanseinntrykk. Hun betegner det ikke som en diagnose, men derimot som et spesielt personlighetstrekk som kan ha både negative og positive konsekvenser.

De siste årene har begrepet blitt populært også her i Norge, og mange praktiserende psykologer og coacher sysselsetter seg med å rådgi spesielt sensitive og deres pårørende.

Fenomenet møter skarp kritikk

Fenomenet er imidlertid omstridt og nylig kom boken «Spesielt sensitiv – eller særlig utfordret?».

Den er kritisk til Elaine Arons teori.

Dette har fått en leser til å undre seg. Kjæresten hans har nemlig Arons bok i bokhyllen.

Leseren spør: «Er det egentlig hold i teorien om spesielt sensitive mennesker?»

Vi spør psykolog og professor ved Københavns Universitet Barbara Hoff Esbjørn, som sammen med tre andre danske psykologer og forskere har skrevet den kritiske boken. Der konkluderer de med at forskningen på spesielt sensitive er mangelfull fra ende til annen.

– Det er ikke vitenskapelig belegg for å klassifisere personer som spesielt sensitive på den måten som Elaine Aron gjør det.

– Forskningen er veldig sparsom, og det er en lang rekke metodiske svakheter ved utviklingen av begrepet som gjør at vi mener at det ikke kan brukes, sier Esbjørn.

27 spørsmål skal avdekke om du er spesielt sensitiv

Psykologenes kritikk er mangfoldig, men først og fremst bestrider de metoden som brukes for å kategorisere personer som spesielt sensitive.

Elaine Aron har utviklet et spørreskjema med 27 utsagn som skal avgjøre om en person har det bestemte personlighetstrekket. Du kan selv ta testen på Arons hjemmeside.

Her fremgår det at hvis du kan svare ja på mer enn 14 av utsagnene, er du sannsynligvis spesielt sensitiv.

Og selv hvis færre utsagn passer om deg, men til gjengjeld passer veldig godt, kan du kalle deg spesielt sensitiv.

Utsagnene lyder blant annet:

  • Andre menneskers humør påvirker meg
  • Jeg er tilbøyelig til å være veldig følsom overfor smerte
  • Jeg har et rikt, sammensatt indre liv
  • Jeg blir dypt beveget av kunst eller musikk
  • Jeg blir irritert når noen prøver å få meg til å gjøre mange ting på en gang

Spørreskjemaet er ikke konkret nok

Men ifølge Barbara Hoff Esbjørn er spørreskjemaet ikke holdbart.

– Problemet er at utsagnene er altfor vide. Mange av dem vil de fleste menneskene kunne svare ja på, og flere av utsagnene sier ikke noe om sensitivitet, sier Esbjørn.

Mikael Thastum, professor i psykologi ved Aarhus Universitet, er også kritisk overfor metoden.

– Utsagnene i skjemaet peker i veldig forskjellige retninger. Stort sett alle vil kunne score høyt på skalaen, og det vil bety vidt forskjellige ting, så det er et helt grunnleggende definisjonsproblem med begrepet spesielt sensitiv.

– Når man skal lage et spørreskjema som måler personlighetstrekk eller psykiske lidelser, må alle spørsmål eller utsagn peke mot den egenskapen som skjemaet mener å kunne måle.

– I dette tilfellet bør alle spørsmålene peke mot særlig sensitivitet.

Det gjør de ikke, mener Thastum:

– Ta for eksempel utsagnet om at man har et rikt, sammensatt indre liv. Det har ingenting med sensitiv personlighet å gjøre.

– Satt litt på spissen blir det som å spørre om personen liker å vaske opp, i et spørreskjema om depresjon.

Tesen mangler fysiologisk belegg

Grunntesen i teorien er at 15–20 prosent av alle mennesker har et medfødt spesielt sensitivt nervesystem.

Overlege og professor i nevrobiologi, Gitte Moos Knudsen ved Rigshospitalets Neurobiologisk Forskningshed, mener at det ikke er grunnlag i fysiologien – læren om kroppens funksjoner – for å påstå dette.

– Men det er ikke noe overraskende eller feil i å si at det finnes mennesker som er mer sensitive enn andre.

– Alle som ikke er psykisk syke, befinner seg innenfor et normalfordelt personlighetsspektrum, og det vil naturligvis være noen som er mer følsomme enn andre. Men det gir ikke mening å kategorisere dem som Elaine Aron gjør.

Forskningssenter skrotet spørreskjemaet

På Gitte Moos Knudsens forskningssenter har de brukt Elaine Arons spørreskjema.

Det inngikk i det batteriet av metoder som de bruker for å undersøke personlighetstrekk. Men på senteret har de nettopp bestemt seg for å ikke å bruke spørreskjemaet mer.

– Skjemaet er rett og slett for uspesifikt. Selv hvis man kan svare ja på de fleste av utsagnene, betyr det ikke at man besitter et spesielt, veldefinert karaktertrekk.

– Sannsynligvis befinner man seg innenfor normalspekteret, og det rettferdiggjør ikke at man får en spesiell merkelapp, sier Knudsen og utdyper:

– Vi har allerede et grundig etterprøvd verktøy til å måle personlighetstrekk med, det såkalte Big Five. Jeg kan ikke se at spesielt sensitiv-skalaen tilfører noe nytt.

Noen mennesker er mer sensitive enn andre

Også Poul Videbech, overlege og professor i psykiatri ved Psykiatrisk Center Glostrup, er kritisk overfor Elaine Arons klassifisering av spesielt sensitive.

– Det største problemet er at det ikke er veldefinert og derfor kan det ikke brukes til særlig mye, sier han.

Videbech mener imidlertid at det ikke er kontroversielt å påstå at noen mennesker er mer sensitive enn andre.

– Det er innlysende at noen må være mer sensitive enn andre. Ellers kan vi jo ikke forklare hvorfor folk reagerer forskjellig i stressende situasjoner.

– Men det er det ikke noe nytt med, og det er ingen grunn til å påstå at det er snakk om et helt spesielt personlighetstrekk.

– De aller fleste mennesker befinner seg innenfor normalspekteret og så er det noen som faller utenfor. Men vi har allerede godt underbygde psykiske diagnoser som passer på de personene, sier Videbech.

Udokumenterte råd til spesielt sensitive

Forskere vi har snakket med, er altså skeptiske overfor klassifiseringen av mennesker som spesielt sensitive.

Men de understreker også at noen mennesker er mer sensitive enn andre. Hva er da problemet med begrepet?

– Problemet er at mange bøker om spesielt sensitive inneholder en rekke anbefalinger til hvordan den spesielt sensitive selv og lærere, pedagoger, foreldre, arbeidsgivere, og så videre skal håndtere det, sier Barbara Hoff Esbjørn.

– For eksempel anbefaler Elaine Aron at den spesielt sensitive alltid får ha en snarvei åpen, så personen kan unngå situasjoner som er ubehagelige å være i, sier hun og kaller anvisningene udokumenterte:

– Det er ingen studie som har undersøkt om hun har belegg for påstandene sine. Mange av anvisningene er de totalt motsatte av hvordan vi vil behandle for eksempel angst.

– Du risikerer å gjøre skade på deg selv eller barnet ditt hvis du følger anvisningene.

I boken «Spesielt sensitiv – eller særlig utfordret?» advarer forskerne om at vi risikerer å stigmatisere både friske og syke personer ved å kategorisere dem som spesielt sensitive.

Psykiske syke risikerer å gå glipp av behandling

Dette er en bekymring som Mikael Thastum deler.

– For det første risikerer vi at helt normalt fungerende barn kategoriseres som spesielt sensitive og utsettes for overbeskyttelse.

– For det andre risikerer vi at barn eller voksne som har en psykisk lidelse som angst eller ADHD, feilaktig kategorises som spesielt sensitive og dermed ikke får den behandlingen de trenger.

Det er et problem som psykiater Poul Videbech selv har støtt på.

– Jeg har opplevd personer med psykiske sykdommer, for eksempel klare depresjoner og bipolare lidelser, som plutselig sier at de er spesielt sensitive. De går glipp av viktig behandling og får en feil oppfatning av problemene sine fordi de tror at det kan reduseres til at de er spesielt følsomme, sier han.

Gitte Moos Knudsen mener at det ikke er grunn til bekymring for at psykisk syke går glipp av behandling.

– Egentlig er jeg ikke så bekymret. Jeg tror at hvis folk virkelig har et reelt psykiatrisk problem, så blir det nok avdekket.

– Man diskuterer jo også om det er en overdiagnostisering av for eksempel ADHD og angst. Vi må huske på at det normale spekteret er veldig bredt, og man skal være forsiktig med å være for rask til å diagnostisere mennesker.

Trenger mer og bedre forskning

Forskerne begrunner skepsisen sin først og fremst med forskningen som ligger bak klassifiseringen av spesielt sensitive.

Vi har spurt Barbara Hoff Esbjørn om hva som skal til for at hun skal endre holdning.

– Jeg følger data, og jeg er villig til å endre mening. Jeg har studert all forskningen på området, og jeg vil si at det skal veldig mange mye bedre studier til før jeg kan overbevises.

– Men det er viktig å understreke at vi ikke er ute etter å underkjenne at det finnes personer som er mer sensitive enn andre. Det er en del av de vanlige personlighetstrekkene.

– Det er bare ingen holdbar dokumentasjon for at 20 prosent av befolkningen skulle være spesielt sensitive, sier Esbjørn.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.