Seiglivede myter om hukommelse
Hukommelsen vår er svært god, pålitelig og objektiv. Eller hvordan var det, egentlig? Forskningen sier noe helt annet.

I en ny undersøkelse viser to professorer noe av det store spriket mellom gjengse oppfatninger av hukommelse i den amerikanske befolkningen, og hva vitenskapen kan dokumentere etter flere tiår.
Nær to tredeler av deltakerne i studien mener menneskets hukommelse fungerer som et videokamera som fanger inn nøyaktig informasjon som kan spilles av og gjennomgås senere. Dette er en myte.
- Hukommelsens feilbarlighet er godt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen, men feilaktige oppfatninger holdes fortsatt i live, konstaterer psykologiprofessor Christopher Chabris ved Union College.
Øyenvitner tar også feil
Nesten halvparten av de spurte trodde at når en opplevelse først er innkodet i hukommelsen, så vil ikke minnene om den endre seg. Dette er også en myte.
Se om dine oppfatninger om hukommelse har tilhold i mytenes eller vitenskapens verden.
Ta forskernes uformelle test her.

De to mytene som er nevnt ovenfor, hadde henholdsvis 63 og 48 prosents tilslutning blant deltakerne studien.
I tillegg anser fire av ti at et skråsikkert øyenvitne er tilskrekkelig for å dømme noen for et lovbrudd.
- Studier har vist at selv øyenvitner som føler seg sikre i sine observasjoner, tar feil i tre av ti tilfeller, påpeker Chabris i en pressemedling.
I tillegg er det tydelig at hukommelsen vår kan være både upålitelig og manipulerbar, påpeker professorkollega Daniel Simons, som arbeider ved University of Illinois.
Forvrengt og feilaktig
- Siden 1930-tallet har man visst at minner kan bli forvrengt på systematisk vis. I 80-årene ble det klart at selv minner folk har om sterke, svært betydningsfulle hendelser for dem personlig, kan endre seg over tid, fortsetter Simons.
- For eksempel er det dokumentert av Ulrik Neisser fra Cornell University at folks minner om eksplosjonen av Challenger-romfergen endret seg etter som tida gikk.
I tillegg har Elizabeth Loftus og kolleger University of California klart å introdusere helt falske minner - som folk oppfattet som hendelser som hadde funnet sted, påpeker psykologiprofessoren

Minnene våre kan forandre seg selv om vi ikke innser det selv, legger han til:
- Det kan bety at hvis en tiltalt i en rettssak ikke husker noe, så vil kanskje en jury anta at vedkommende lyver.
- Det å huske en liten detalj feil kan gjøre at det stilles spørsmål ved troverdigheten, mens det kan være snakk om en helt normal feilbarlighet i hukommelsen, sier Simons.
Gitt ut bok
I studien har de to forskerne gjennomført telefonintervjuer med 1500 personer. De ble bedt om å svare på i hvilken grad de var enige eller uenige i en rekke påstander om hukommelse.
Chabris har, sammen med Simons, nettopp fått publisert resultatene i tidsskiftet PLoS ONE.
Arbeidet er en del av researchen til duoens nylig utgitte bok, The Invisible Gorilla. I den utforskes vanlige, men ofte feilaktige, meninger blant folk om hukommelse og oppfattelsesevne.
Hvordan gikk det forresten med deg på forskernes lille test?
Referamse:
Simons DJ, Chabris CF (2011) What People Believe about How Memory Works: A Representative Survey of the U.S. Population. PLoS ONE 6(8): e22757. doi:10.1371/journal.pone.0022757
SE OGSÅ
-
Vitner hører ofte feil
-
Hukommelsens gode hjelpere
-
For lite vitenskap i rettspsykiatrien?
-
Hjernen lagrer i søvne
-
Voksen hjerne kan vokse raskt
-
Smarte telefoner, late mennesker
-
Frykt gir kjærlighetsminner
-
Trær husker sin barndoms vår
-
Hukommelse i utakt
-
Tyggende fisk og jordspisende afrikanere
-
Planter falske minner i mus
-
Superhjerner husker også feil
-
Er vi født med enten god eller dårlig husk?