Seiglivede myter om hukommelse

I en ny undersøkelse viser to professorer noe av det store spriket mellom gjengse oppfatninger av hukommelse i den amerikanske befolkningen, og hva vitenskapen kan dokumentere etter flere tiår.

Nær to tredeler av deltakerne i studien mener menneskets hukommelse fungerer som et videokamera som fanger inn nøyaktig informasjon som kan spilles av og gjennomgås senere. Dette er en myte.

- Hukommelsens feilbarlighet er godt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen, men feilaktige oppfatninger holdes fortsatt i live, konstaterer psykologiprofessor Christopher Chabris ved Union College.

Øyenvitner tar også feil

Nesten halvparten av de spurte trodde at når en opplevelse først er innkodet i hukommelsen, så vil ikke minnene om den endre seg. Dette er også en myte.

Se om dine oppfatninger om hukommelse har tilhold i mytenes eller vitenskapens verden.

Ta forskernes uformelle test her.

De to mytene som er nevnt ovenfor, hadde henholdsvis 63 og 48 prosents tilslutning blant deltakerne studien.

I tillegg anser fire av ti at et skråsikkert øyenvitne er tilskrekkelig for å dømme noen for et lovbrudd.

- Studier har vist at selv øyenvitner som føler seg sikre i sine observasjoner, tar feil i tre av ti tilfeller, påpeker Chabris i en pressemedling.

I tillegg er det tydelig at hukommelsen vår kan være både upålitelig og manipulerbar, påpeker professorkollega Daniel Simons, som arbeider ved University of Illinois.

Forvrengt og feilaktig

- Siden 1930-tallet har man visst at minner kan bli forvrengt på systematisk vis. I 80-årene ble det klart at selv minner folk har om sterke, svært betydningsfulle hendelser for dem personlig, kan endre seg over tid, fortsetter Simons.

- For eksempel er det dokumentert av Ulrik Neisser fra Cornell University at folks minner om eksplosjonen av Challenger-romfergen endret seg etter som tida gikk.

I tillegg har Elizabeth Loftus og kolleger University of California klart å introdusere helt falske minner - som folk oppfattet som hendelser som hadde funnet sted, påpeker psykologiprofessoren

Minnene våre kan forandre seg selv om vi ikke innser det selv, legger han til: 

- Det kan bety at hvis en tiltalt i en rettssak ikke husker noe, så vil kanskje en jury anta at vedkommende lyver.

- Det å huske en liten detalj feil kan gjøre at det stilles spørsmål ved troverdigheten, mens det kan være snakk om en helt normal feilbarlighet i hukommelsen, sier Simons.

Gitt ut bok

I studien har de to forskerne gjennomført telefonintervjuer med 1500 personer. De ble bedt om å svare på i hvilken grad de var enige eller uenige i en rekke påstander om hukommelse.

Chabris har, sammen med Simons, nettopp fått publisert resultatene i tidsskiftet PLoS ONE.

Arbeidet er en del av researchen til duoens nylig utgitte bok, The Invisible Gorilla. I den utforskes vanlige, men ofte feilaktige, meninger blant folk om hukommelse og oppfattelsesevne.

Hvordan gikk det forresten med deg på forskernes lille test? 

Referamse:

Simons DJ, Chabris CF (2011) What People Believe about How Memory Works: A Representative Survey of the U.S. Population. PLoS ONE 6(8): e22757. doi:10.1371/journal.pone.0022757