Krisesenter er ikke noe egnet sted for å bo lenge for kvinner som er ofre for menneskehandel, mener norske forskere.

Berit Berg og Linda Dyrlid ved NTNU samfunnsforskning har evaluert ROSA-prosjektet på oppdrag fra Justisdepartementet.

Unni Kiil, som jobber ved krisesentersekretariatet og er prosjektkoordinator for ROSA-prosjektet, deler forskernes syn på at andre boligformer er nødvendig.

- Krisesenter fungerer perfekt og er en fin løsning for en kortere periode. Krisesentrene har ansatte med mye kompetanse om vold og overgrep, sier Unni Kiil til forskning.no.

- De kan tilby kvinnene mye god omsorg og sørge for sikkerhet. Men det er ikke noe egnet sted å bo i ett og to år. Da kommer konfliktene, og mange opplever usikkerhet og uforutsigbarhet, sier hun.

Fornøyd

Kiil er fornøyd med evalueringsrapporten fra NTNU, og deler mange av forskernes konklusjoner.

- De har satt fingeren på de manglene vi selv har sett i prosjektet, sier hun.

- Et problem for de som bor lenge, er at de stadig må forholde seg til nye mennesker. De møter nye beboere, som blir ei stund og så drar igjen. De opplever mange brutte relasjoner.

Kiil ønsker alternative boliger for kvinnene.

- Noen har behov for mye sikkerhet, men det gjelder ikke alle. For noen befinner trusselen seg i et annet land. Vi må differensiere.

- Men det må være boliger der kvinner kan variere mellom å trekke seg tilbake og delta i et fellesskap. Jeg tror små enheter, der alle har egen dusj og tekjøkken er en god løsning. Samtidig må det være ansatte som følger opp kvinnene, sier hun.

Opphold hindrer retrafikkering

De ansatte i ROSA vet at en noen kvinner ender tilbake i prostitusjon.

- Det gjelder blant annet en del av de som får avslag på søknad om opphold i Norge. De forsvinner fra krisesentret. Vi vet ikke sikkert hvor de blir av, men faren for at de er tilbake er stor.

- Vi er også redde for at noen kvinner havner i prostitusjon igjen etter at de er sendt tilbake til hjemlandet. Vi har ikke tall på det, men vi kan ikke se bort fra at det skjer. Ofte er det vanskelig å få kontakt med kvinnene etter at de har dratt, og det er et dårlig tegn.

Kiil mener flere bør få opphold i Norge.

- De 12-14 kvinnene som har fått oppholdstillatelse, klarer seg bra. Vi vet at de er ute av prostitusjon. Krisesentrene følger kvinnene opp, noen har fått jobb og klarer seg bra.

- Nøkkelen er å gå god oppfølging og støtte. Vi bør gi flere av kvinnene opphold her i stedet for å returnere dem, sier Kiil.

Håper det blir permanent

ROSA-prosjektet går foreløpig ut 2009.

Kiil håper departementet gjør prosjektet til en permanent ordning. Og hun mener det neppe er andre som kan drive det bedre enn krisesentersekretariatet.

- En mulig løsning kan være at vi har ansvar for å følge opp og gi veiledning til ansatte i nye typer boliger, på samme måte som vi i dag veileder de som jobber på krisesentrene, sier hun.