Nylig publiserte forskning.no en artikkel om psykologenes tips for å få folk til å bry seg om klimaet. I grove trekk var budskapet at det ikke fungerer å tre vitenskapen over huet på de som tviler. I stedet bør man fokusere på temaer som folk allerede bekymrer seg for – og koble dette opp mot klimaendringene.

Dette overrasket meg ikke.

Flytter fra lita bygd til millionby

Under mitt feltarbeid om gapet mellom miljøbevisste holdninger og handlinger i Shanghai, fant jeg nemlig det samme. De individene som var mest miljøbevisste, var også de som knyttet miljø- og klimaproblematikken til andre bekymringer i livet. I dette tilfellet: helse og økonomi.

Særlig var dette tydelig blant de som hadde migrert fra landsbygda i sentrale Kina og inn til megabyen. Disse kom fra et liv nært naturen: en natur som var relativt ren, med få mennesker, lite trafikk og en himmel full av stjerner.

I deres møte med Shanghai ble natur byttet ut med skyskrapere og kjøpesentre, en knyttneve mennesker ble byttet ut med 24 millioner, og en stjerneklar himmel ble byttet ut med over 3 millioner kjøretøy og en luft så forurenset at man praktisk talt kunne ta på den.

En gutt fra landsbygda forklarte sitt første møte med den intense luftforurensningen: «It feels like you have been eating a piece of metal or something like that. It is really bad».

- Hva jeg gjør spiller ingen rolle

Allikevel var det ingen selvfølge at de miljøbevisste kineserne handlet til det bedre for miljøet. De fleste av kineserne jeg intervjuet ytret at deres travle livsstil ikke hadde rom for miljøvennlig handling. Vanlige påstander – og som også høres blant nordmenn – var: «Det er politikken, næringslivet og fagorganisasjonenes ansvar,» «mine handlinger spiller ingen rolle i den store sammenhengen», «jeg har ingen makt til å skape endring».

Psykologenes tips kan muligens fungere som et virkemiddel for at befolkningen lettere kan akseptere miljømål og tiltak. På slik måte kan det være nyttig i land der befolkningen ikke støtter klimavitenskapen.

Det er fint og flott, misforstå meg rett, men hva med de landene der det er fullstendig motsatt: der lokalbefolkningen tror, men politikerne fornekter? Artikkelen sier heller ingenting om hvordan vi kan få folk til faktisk å handle miljøbevisst.

Jeg tror vi kan lukke gapet mellom bevissthet og handling ved å starte med sistnevnte. La meg utdype hvorfor.

Nye vaner blir til miljøbevissthet

Da jeg, under mitt feltarbeid, gikk i dybden på de kineserne som handlet mest miljøvennlig og som i tillegg var mest miljøbevisste, viste det seg at det var handling som var nøkkelen. Fysiske prosesser hadde fått dem til å bli mer bevisst på miljø- og klimaproblemer.

Gjennom miljøvennlige handlinger – for eksempel påtvunget resirkulering – hadde de lagt til seg mer varige miljøvennlige vaner. Slike vaner utgjorde ikke bare en positiv effekt for dem selv, men ble også videreført til sine barn og til sin omgangskrets. Miljøvennlige handlinger fra ett individ spredte seg dermed som ringer i vannet og resulterte ofte i en økt miljøbevissthet.

Moralsk frakobling og ansvarsfraskrivelse er to kritiske hindre på vår vei mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Politiske partier, næringslivet og fagorganisasjoner består alle av mennesker som deg og meg. Vil du ha endring, må du starte med seg selv.

Under følger noen enkle forslag på hvordan du kan starte. I tilfelle du skulle være av den tvilende art, så har jeg tatt til meg psykologenes tips og siktet meg inn på andre mulige bekymringer:

Fra bekymring til handling

Bekymrer du deg for helse og lite familietid? Bli andelshaver på en økologisk gård i nærheten! I tillegg til å lære om økologisk landbruk får du frisk luft og kvalitetstid med familien din. Frynsegodene for miljøet er at du kutter alle ulønnsomme mellomledd i produksjonen. Du hever etterspørsel etter kortreist og økologisk mat, som igjen er med på å redusere prispress og store transportavstander. Kanskje du også blir mer bevisst på hvor maten kommer fra og hvordan den dyrkes?

Bekymrer du deg for økonomi? Arranger en byttefest! Inviter venner og familie der alle tar med seg det de har i hjemmet som de ikke bruker eller ikke vil ha. Legg alt utover og så er det bare å forsyne seg! Et sosialt arrangement der unike skatter kan dukke opp. Frynsegoder for miljøet er at du bidrar til gjenbruk. Muligens har det spredd seg en bevissthet blant deltagerne om at nye ting ikke trenger å være nytt, og at det finnes alternativer til bruk-og-kast mentalitet?

Bekymrer du deg for stress? Ta deg en tur i skogen! Prøv å koble deg av hverdagsstresset og på naturkreftene. Frynsegoder for miljøet er at den tiden du er ute bruker du ikke bilen som går på fossilt brennstoff og du kjøper ikke unødvendige ting. På den andre siden ble du kanskje bevisst på hvor deilig den rene lufta er og tenkte at dette vil du gjøre oftere?

Et hav av muligheter

Dette er bare tre dråper i et hav av muligheter. Framtiden i Våre Hender er en organisasjon som tar handling på alvor. Vi arbeider for at myndigheter og næringsliv legger til rette slik at du kan gjøre grønne og etiske valg i hverdagen, og vi har gode erfaringer med handlingens makt.

Jeg vil derfor gjerne slå et slag for de sivile kreftene der psykologenes tips og mine funn kan skape en sterk politisk påvirkningskraft. Om alle og enhver handler miljøvennlig vil det utgjøre enorme forskjeller.

Sammen kan vi snu verbale handlinger til verbal bevissthet, og handlingslammet bevissthet til bærekraftige handlinger.