Mitt forskningsområde er identitetsskapende prosesser hos kvinner som retter sitt begjær mot andre kvinner.

Hvordan de samfunnsmessige og kulturelle betingelsene for å danne en positiv identitet som lesbisk, er avhengig av det samfunnet vi lever i.

I dag når det er homofile og lesbiske har fått like mange rettigheter som heterofile skulle det være gode muligheter. Men kulturelle endringer skjer både fort og langsomt.

Jeg henter mitt empiriske materiale fra terapi med lesbiske og gjennom det utsiktspunktet dette representerer kan jeg se hvordan individuelle problemer forandrer seg.

Mens det på 80-tallet var mange som hadde problemer med å komme ut som homofile og lesbiske er det i dag mer et spørsmål om hvordan man skal leve ett godt liv.

Sammenheng mellom forskning og eget liv

Valg av forskningstema henger sammen med mitt eget liv som en kvinne som lever sammen med en annen kvinne og har kjent på de samme som dilemmaene som mine klienter, om når man skal være åpen om sin seksuelle identitet og når man ikke er det.

Som psykolog har eg også kjent på dilemmaene rundt en fordømmende faglitteratur og hvorvidt det var mulig å være lesbisk og psykolog. Det har vært mer forskningstema som har valgt meg enn det er jeg som har valgt tema!

Min forskning kan brukes av andre homofile og lesbiske innen psykologien og andre fagområder. Fagfolk innen helse og sosialvesenet kan ha god bruk for min forskning. Jeg vet at mange lesbiske og homofile har funnet mine bøker og artikler nyttige i sitt eget liv.

Hvorfor jeg valgte psykologien i sin tid var en blanding av gode karakterer og interesse for faget. Psykologi er ofte et spennende fag for unge mennesker fordi man trur man får svaret på hvordan mennesker er, men man blir ofte skuffet over hvor teoretisk faget er og hvor oppdelt der er.

Psykologistudent, åpen lesbisk, trikkekonduktør, forsker og psykolog

Min egen vei har vært kronglete, jeg begynte å studere psykologi i Bergen på 70-tallet og tok grunnfag, hadde ventesemester for å komme videre, hvor jeg også tok sosiologi grunnfag.

Så gjorde jeg ferdig 1. avdeling, da jeg hadde min komme ut-prosess som ikke var enkel. Det var få muligheter for positiv identitetsskaping tidlig på 70 tallet i Bergen , så jeg drog til Oslo og ble sjølvproletarisert trikkekonduktør. Der gjorde jeg meg kjent i det lesbiske miljøet og traff kvinnen i mitt liv.

På 80-tallet begynte jeg på studiene igjen og gjorde ferdig psykologistudiet i 1984. Samme året begynte jeg som lærer på det som det sosialskolen. I dag er jeg førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo på avdeling for samfunnsfag og har gleden av å formidle faget til unge studenter som vil bli sosialarbeidere.

Ved siden av har jeg en liten praksis som psykolog hvor jeg stort sett har lesbiske og homofile klienter. Det er fra dette arbeidet jeg har hatt mitt forskningsfokus. Jeg er også interessert i psykoterapi og skape betingelser for endring – i det siste har jeg vært opptatt av hvordan gi god hjelp til traumatiserte klienter.

Publikasjoner:

Ohnstad, Anbjørg (2006): Å navigere i kjent og ukjent landskap - konsekvensar for sjølvbilde. I A. Ohnstad (red) og K. Malterud: Lesbisk og homofile i møte med helse og sosialtensta. Oslo: Det norske samlaget.

Ohnstad, Anbjørg ( 2003): Über das Lavieren zwichen verschiedenen Beziehungsdiskursen. Identitätssiftung und Indentitätsprozesse lesbischer Frauen. Zeitschrift für Sexualforschung, 16, 66-71.

Ohnstad, Anbjørg (2003): Kristne homofile i terapi: kva er deira smerte? Bergen: Høyskoleforlaget.

Ohnstad, Anbjørg (1997): Homofil identitetsutvikling. I E. Friis og A. Offerdal (red). Kompendium Oslo: Samarbeidsorganet for helsefremmende arbeid (SOHO).

Ohnstad, Anbjørg (1992): Den rosa panteren eller en i den grå masse. Forståelse for lesbiske i terapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 29 (4), 313-321.

Ohnstad, Anbjørg (1984): Ekte(venn)skap. En studie av relasjoner mellom lesbiske samboere. Hovedoppgave i psykologi. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.