Godt humør kan nok hjelpe til med å åpne sinnet og spore kreativiteten, men det kan også være til hinder i en situasjon som krever ekstremt fokus, skriver Proceedings of the National Academy of Sciences.

Forskere har lenge hatt mistanke om at sinnstilstanden påvirker evnene våre på en slik måte, men dette er første gangen sammenhengene er blitt undersøkt skikkelig.

Humørprøver

Adam Anderson og kollegaene fra University of Toronto gjorde det første eksperimentet, hvor de huket inn 24 studenter som fikk være med i tre ulike grupper.

Før forsøket forberedte prøveklutene seg på tre ulike måter, skriver tidsskriftet Science.

Den ene gruppa hørte på trist musikk og fikk beskjed om å tenke på leie greier. Den andre gruppa tenkte fine tanker og hørte på gladmusikk, mens den tredje gruppa fikk nøytral musikk og skulle fundere på saker som ikke skaper følelsesmessige bølger.

Så måtte alle studentene igjennom to typer oppgaver. Den ene var en kreativ utfordring som gikk ut på å lete igjennom hjernen etter uvanlige ord. Den andre dreide seg derimot om å fokusere beinhardt på én type informasjon, mens man ignorerte alt annet.

Gretten, men fokusert

Resultatene viste at studentene som rapporterte at de var i godt humør, var flinke til å løse den kreative oppgaven. Da var det verre med fokusoppgaven. Her ble de glade lett distrahert.

Hos deppegruppa var det stikk motsatt. De holdt fokuset bra, men var ikke så gode til å åpne opp for kreative tanker.

Hvorfor kunstnere og forfattere likevel mener de må være nedfor og vonbråtne før de klarer å røre sammen fantastisk kunst, ser foreløpig ut til å være et mysterium.

Referanse:

G. Rowe, J. B. Hirsh & A. K. Anderson, Positive affect increases the breadth of attentional selection, Proceedings of the National Academy of Sciences, Early Edition, 18. desember 2006.

Lenke:

Science: Don’t Whistle While You Work