Når en neve knyttes i drømme, knyttes ikke den virkelige hånda. Den ligger helt stille, eller kanskje kommer noen ørsmå rykninger.

Likevel aktiveres hjernen nesten på samme måte som når neven knyttes i våken tilstand.

Dette viser at drømmeinnhold faktisk kan måles, rapporterer tyske forskere.

De har altså påvist et samsvar mellom hjerneaktivitet ved drøm og ved bevisst handling.

På grunn av dette samsvaret tror de det er mulig å avlese innhold fra drømmer ved å se på hjerneaktiviteten.

Når drømte du hva?

Det er ikke enkelt å forske på drømmer.

For eksempel er det umulig å gjøre kontrollerte eksperimenter med spontan drømmeaktivitet.

Med hjerneskannere kan forskere riktignok få et bilde av hvilke deler av hjernen som er aktive ved søvn.

Problemet er at hjerneaktiviteten bare kan spores tilbake til en bestemt drøm dersom man vet nøyaktig både når drømmen og målingen fant sted.

Drømmere sover, noe som gjør det vanskelig å få greie på akkurat når de drømmer hva. De fleste av oss vet hvor vanskelig det kan være å huske drømmen når vi våkner.

Bevisst drøm

Derfor søkte tyske forskere etter såkalte bevisste drømmere. Noen mennesker er nemlig klar over at de drømmer mens de gjør det.

På norsk kalles det også klar drøm. På engelsk heter det lucid dream. Dette er noe man kan trene opp.

Bevisste drømmere er ikke bare klar over at de drømmer, de kan også styre innholdet i drømmene sine og har tilgang til sitt eget minne mens de er i drømmeverden.

De er dessuten i en viss grad istand til å signalisere i sanntid hva de drømmer om – ved hjelp av øynebevegelser.

Hjerneaktivitet

Seks mennesker som sa de hadde bevisste drømmer nesten hver natt, ble rekruttert av de tyske forskerne.

Med metodene funksjonell MRI og nær infrarød spektroskopi observerte forskerne hjerneaktiviteten når disse seks knyttet neven i våken tilstand.

Dette ble sammenlignet med hjerneaktiviteten når personene forestilte seg at de knyttet neven, og til slutt med neveknytting i bevisst drøm.

REM

Selv om forskerne benyttet bevisste drømmere, var det ikke enkelt å finne ut når de drømte at de knyttet neven.

For det første måtte de få til en stabil søvn inne i en fMRI-skanner, og deretter klare å gå inn i en bevisst drøm.

Forsøkspersonene ble nøye overvåket mens de sov, så forskerne kunne se når de gikk inn i REM-stadiet, også er kalt drømmesøvn.

Dette er søvnfasen hvor vi har det meste av drømmene våre, og vi har normalt flere slike faser i løpet av en natt.

REM-stadiet ble identifisert hos forsøkspersonene ved å se på hjerneaktivitet, øynebevegelser og hakemuskler.

REM er faktisk en forkortelse for Rapid Eye Movement, fordi man ser hurtige øynebevegelser hos mennesker i denne søvnfasen. Mye av muskulaturen i kroppen er ellers lammet under REM-søvn.

Øyebevegelsene var også nøkkelen til at dette eksperimentet fungerte.

Avtalt

På forhånd hadde forskerne nemlig avtalt med forsøkspersonene at de skulle bevege øynene sine fra høyre til venstre et bestemt antall ganger når de innså at de drømte.

- Under REM-søvn er skjelettmusklene paralysert, på grunn av en blokkering et sted i hjernestammen, forklarer Michael Czisch ved Max Planck Institute of Psychiatry i München.

Øynene er unntatt fra denne blokkeringen. Derfor brukes øynebevegelser gjerne som en indikator på dette søvnstadiet.

- Øynebevegelsene vi observerte under eksperimentet var frivillige, og kontrollert av den bevisste drømmeren, sier Czisch til forskning.no.

Han forklarer at drømmerne ganske enkelt kikket seg til høyre og venstre i drømmen, og at dette ble omsatt til virkelige øynebevegelser.

Det finnes faktisk en søvnsykdom kalt RBD (REM sleep behavioral disorder), hvor den muskulære blokkeringen ved REM-søvn ikke fungerer slik den skal.

- Det kan resultere i at pasientene har massive og ganske farlige bevegelser mens de sover, forteller Czisch.

Knyttet nevene

Etter at de hadde kikket seg til høyre og venstre inne i drømmen, skulle forsøkspersonene fortsette med å knytte nevene gjentatte ganger – først den høyre og så den venstre - ti ganger hver.

- Vi ba dem om å indikere når de byttet hånd, også ved hjelp av øynebevegelser, så vi hadde den eksakte tidfestingen av drømmehendelsene vi var interessert i, forteller Czisch.

Drømmerne skulle fortsette med neveknyttingen så lenge de klarte, skilt av øynebevegelsene.

Samtidig var hjerneskannerne i gang med å måle aktiviteten i hodet ut fra blodtilstrømming til ulike hjerneområder.

På grunn av alle utfordringene var det bare to av forsøkspersonene som hadde bevisste drømmer av tilstrekkelig lengde. Tilstrekkelig i dette tilfellet ville si at de fullførte fire sett med øynebevegelser og neveknyttinger.

Motorisk hjernebark

For disse drømmene klarte forskerne å se hva slags hjerneaktivitet som var koblet til neveknytting.

Et område i den motoriske hjernebarken, som er ansvarlig for utførelsen av bevegelser, ble aktivert.

Denne aktiviteten viste seg å være veldig lik den ved imaginær neveknytting i våken tilstand.

Faktisk neveknytting i virkeligheten lignet også, men da var det aktivitet i litt større områder i hjernen.

- Første beviset

- Studien gir det første beviset for at det er mulig å bruke hjerneskanning til å lese av innholdet i en persons drøm, sier Czisch.

- Når vi drømmer, er ikke hjernen en passiv observatør. Hjerneområder som også er involvert i den faktiske utføringen av handlinger er også aktivert, sier han til forskning.no.

De tyske forskerne understreker at dette har vært en innledende studie, og at det må mer arbeid til for å bekrefte funnene.

Et samsvar mellom hjerneaktiviteten i drøm og våken tilstand kan bety at det til en viss grad er mulig å slutte seg til innholdet i drømmer ved hjelp av hjerneskannere.

- Ett eksempel kan være forskjellen mellom å se på ansikter og bygninger. Her er totalt ulike hjerneregioner involvert i å prosessere innholdet i den visuelle informasjonen, forklarer Czisch.

- Faktisk har vi foreløpige data som viser at også i drømme finnes en slik differensiering, sier han.

Vil se på vanlige drømmer

Forskernes neste skritt er å studere hvorvidt det er mulig å spore aktivitetsmønster i vanlige drømmer.

- Én mulighet er å spørre bevisste drømmere som akkurat har hatt en vanlig drøm, om å drømme den om igjen neste gang de har en bevisst drøm, sier Czisch.

Han legger til at bevisst drøm er et fascinerende fenomen for å studere aspekter ved bevissthet.

- I en vanlig drøm har vi et ego-perspektiv, vi handler og føler, noe som kan kalles en basal drømmebevissthet.

- I bevisst drøm får vi innsikt i metatilstanden, at vi faktisk drømmer mens vi ligger trygt i senga. En slik innsikt kan kalles en høyere grad av bevissthet eller metabevisshet, sier han.

Forsøkspersonene i dette eksperimentet har vært ganske spesielle mennesker med flere års trening i bevisst drøm. 

Forskerne kan derfor ikke utelukke at det er noe eget ved hjerneaktiviteten når en bevisst drømmer bestemmer seg for å gjøre noe inne i en drøm.

Referanse:

Martin Dresler, Stefan P. Koch, Renate Wehrle, Victor I. Spoormaker, Florian Holsboer, Axel Steiger, Philipp G. Sämann, Hellmuth Obrig, Michael Czisch; Dreamed Movement Elicits Activation in the Sensorimotor Cortex; Current Biology, 27. oktober 2011; doi: 10.1016/j.cub.2011.09.029.

Lenker:

Max-Planck-Gesellschaft: Scientists measure dream content for the first time

New Scientist: Dreams read by brain scanner for the first time