Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Anne Mangen. (Foto: Universitetet i Stavanger)
Nytt europeisk forskernettverk om digital lesing
Resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram på konferansen til The International Society for the Empirical Study of Literature (IGEL) i Torino i Italia i sommer.
Anne Mangen skal fra november i år lede et europeisk nettverk av forskere knyttet til effekten av digitalisering på lesing, finansiert av EU over fire år. Kindle-studien er et eksempel på den type forskning som vil bli utført i dette nettverket.
Franske studenter husket rekkefølgen på hendelsene i en historie dårligere når de leste den på et Kindle lesebrett enn når de leste den i en papirbok.
Dette er ett av resultatene i en ny studie som den norske forskeren Anne Mangen og den franske forskeren Jean-Luc Velay har gjennomført.
Husket rekkefølgen bare halvparten så bra på Kindle
Mangen og Velay lot studentene lese en novelle av den engelske forfatteren Elisabeth George, som blant annet står bak figuren Inspector Lynley, kjent fra BBC-serien.
- Halvparten av studentene leste på lesebrettet Kindle DX. Den andre halvparten leste den samme novellen på papir, i en pocketbok, forteller Anne Mangen til forskning.no.
- Vi laget lapper der vi oppga 14 viktige hendelser i novellen, og ga dem til studentene i tilfeldig rekkefølge. Så ba vi studentene legge lappene i den rekkefølgen de opptrer i fortellingen, fortsetter hun.
Resultatet ble at Kindle-leserne presterte bare halvparten så bra som papirleserne. Mangen tror dette kan komme av muligheten til å bla fysisk i en bok.
Denne fysiske, konkrete handlingen gir en kroppslig og visuell, mental opplevelse av rekkefølgen på begivenhetene og framdriften i historien.
Like god følelsesmessig innlevelse
Undersøkelsen ga mange flere resultater enn oppfattelse av rekkefølgen. Det var en bred undersøkelse av mange sider ved lesing, både intellektuele, følelsesmessige og hvordan lesingen skjedde rent fysisk med for eksempel blaing og andre bevegelser.
- Så vil vi seinere gå videre med mer spesialiserte undersøkelser, opplyser Mangen.
Overraskende nok fikk ikke Kindle-leserne dårligere resultater enn bokleserne på de fleste andre områder, for eksempel i følelsesmessig innlevelse.
Dette strider mot resultatene av lignende undersøkelser som Mangen tidligere har gjort sammen med kolleger i Canada, også referert i forskning.no.
- En mulig forklaring er at fortellingen vi brukte i eksperimentet i Canada, var mye mer tragisk og opprivende. Den ble også presentert for noen av deltakerne som en historie fra virkeligheten, mens novellen til Elisabeth George er langt mindre følelsesladet og er vanskelig å ta som noe annet enn oppdiktet underholdningslitteratur, sier Mangen.
Like god oppfattelse av innholdet
Heller ikke når det gjaldt å oppfatte innholdet i sin alminnelighet, bekreftet denne undersøkelsen tidligere resultater om dårligere resultater på skjerm, blant annet av norske skoleelever.
Mangen mener likevel at det neppe er et generelt svar på om lesing på nettbrett og Kindle er fullverdig med lesing på papir.
- Dette vil avhenge av mange forhold, blant annet hva slags type tekst som leses, formålet med lesingen og også lesernes erfaringer med lesing på papir og skjermer. Alt dette gjenstår å undersøke empirisk, sier Mangen, som nå skal lede et europeisk nettverk for å finne ut av nettopp dette (Se faktaboks).
Hun peker på at bare to av de 25 studentene i Kindle-gruppa i undersøkelsen var erfarne Kindle-brukere. Resten av alle deltakerne i forsøket leste mest på papir.
- Noe av det vi vil gå videre med, er en studie der erfarne brukere av lesebrett sammenlignes med andre, sier Mangen.
