Hadde du villet vite? (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)
Hadde du villet vite? (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)

Vil du vite hva du kommer til å dø av?

De fleste vil ikke vite hva som skjer i framtiden, uavhengig om det er noe positivt eller negativt.

Publisert

Vi mennesker er veldig nysgjerrige, og vi vil gjerne vite så mye som mulig om livene våre og verden. Eller vil vi egentlig det?

Et tyskt forskningsprosjekt har prøvd å finne ut av hva vi egentlig vil vite om framtiden, gitt at vi kunne finne ut av det på en enkel måte.

Dette spørsmålet blir bare mer og mer aktuelt. Billige og enkle gentester kan gi deg massevis av informasjon om mulige sykdommer du er disponert for.

I framtiden vil denne kunnskapen være mer nøyaktig og enda lettere tilgjengelig, tror psykologene som står bak forskningen, som er beskrevet i tidsskriftet Psychological Review.

Psykologene satte i gang en stor spørreundersøkelse i Spania og Tyskland for å finne ut hvor folks grense går. De spurte om folk ville vite om forskjellige hendelser i framtiden deres, både av positiv og negativ art.

Det viser seg at de aller fleste faktisk velger å forbli kunnskapsløse om det meste av det som forskerne spurte om, også de positive tingene.

Død og fordervelse

Forskerne stilte de samme spørsmålene i Spania og Tyskland for å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag. De prøver også å utvikle en teori om hva som egentlig gjør at vi ikke vil vite om visse ting i framtiden.

Når det gjaldt negative hendelser i framtiden, spurte forskerne for eksempel om folk ville vite hva de døde av, hvis de fikk muligheten.

De spurte også om folk ville vite dødsårsaken til partneren deres, og hvor lenge du og partneren din hadde igjen å leve.

Når det kom til positive hendelser i framtiden, spurte de for eksempel om folk vil vite hva du får til jul, eller om de vil vite hvilket kjønn barnet deres er før det blir født.

Rundt 2000 var med på undersøkelsen, fordelt likt mellom Spania og Tyskland. Mellom 85 og 90 prosent ville ikke vite noe om framtidige negative hendelser, mens opp mot 70 prosent ville heller ikke vite noe om positive hendelser.

Den eneste hendelsen som folk faktisk heller foretrakk å vite noe om, var kjønnet på barnet.

Rundt en prosent av de spurte ville konsekvent vite alt man kunne, hvis det var mulig.

Å angre seg

Forskerne prøvde også å se hva som kjennetegnet folkene som ikke ville vite noe om framtiden. Spørreskjemaene tok også sikte på å kartlegge deler av personligheten til de som svarte.

Et fellestrekk var at folk som ikke ville vite noe om framtiden var mer opptatt av å unngå risiko. Folk velger heller å ikke vite noe om hvordan livene deres i dag kommer til å påvirke ting i framtiden.

Hvis du vet at valg du tidligere har tatt eller vil ta vil føre til negative konsekvenser i framtiden, vil det bringe med seg mye dårlige følelser, mener forskerne. De tenker spesielt på det som kalles forventet anger, nemlig at du allerede angrer på konsekvensene av noe som ikke har skjedd enda.

Da er det kanskje bedre å forbli kunnskapsløs om hva som kommer til å skje, resonerer forskerne, siden du unngår å føle på angringen over eget liv. Dette er foreløpig bare en teori.

De trekker fram noen eksempler fra det virkelige livet: For eksempel en HIV-test i Malawi hvor 20 prosent av de testede ikke ville vite resultatet, selv om de ble tilbudt penger for å høre svaret.

Når det kom til positive hendelser, tror forskerne det dreier seg om at folk ikke vil ødelegge overraskelsen, og at hendelsen vil miste sin betydning hvis du allerede vet hva som kommer til å skje.

Spørsmålet er om disse funnene gjelder på tvers av kulturer, eller om det er noe ved de spanske eller tyske samfunnene som gjør at folk ser verden på denne måten.

Forskerne mener dette er et område som må forskes mer på etter hvert som vi vil ha muligheten til å vite mer om egen framtid.

Referanser:

Gigerenzer mfl: Cassandra’s Regret: The Psychology of Not Wanting to Know. Psychological Review, februar 2017. DOI: