Rundt ti prosent av ungdommer som går i 9. og 10. trinn, og første klasse på videregående skole har rapportert at de én eller annen gang har forsøkt selvskading. Det er to ungdommer i hver skoleklasse som med vilje har prøvd å skade seg selv.

– Selvskading er ofte et av mange symptomer på at ungdommene har psykiske plager og vanskelige livshendelser, sier Anita Johanna Tørmoen. Hun har skrevet en doktorgradsavhandling om temaet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.

Selvskading og selvmordsforsøk henger ofte sammen. Mange unge som selvskader har også forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er ungdom med mange psykososiale belastninger, og er en vanskelig pasientgruppe å behandle.

Tørmoens avhandling viser at såkalt Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) kan være en lovende og effektiv behandling for unge med selvskadingsadferd. Ungdommene rapporterte mindre selvskading, reduksjon av selvmordstanker, og færre depressive symptomer etter behandling. Studien er den første i sitt slag i verden.

• Les også: Terapi reduserte antall selvmord

Selvskading er et symptom på emosjonelle vansker

Med selvskadingsatferd mener vi både selvmordsforsøk og ikke-suicidal selvskading. Å kutte seg er den mest vanlige formen for selvskading blant unge mennesker.

– De vanligste motivene for å drive med selvskading er et ønske om befrielse fra intense og ubehagelige følelser, og noen har også et ønske om å dø. Det betyr at personer som rapporterer om selvskadingsatferd også kan være i risiko for å ta sitt eget liv, forteller Tørmoen.

Selvskadingsatferd topper seg i ungdomstiden og er mest utbredt blant jenter og ungdom med depresjon, spiseproblemer, rusmisbruk, atferdsvansker. Mange av ungdommene oppgir også at de sliter med dårlig fysisk helse og lavt selvbilde.

• Les også: Mangler kunnskap om depresjon hos barn og unge

Vektlegger mestring og kontroll

Det kan være utfordrende å hjelpe ungdommer med gjentatt selvskadingsatferd. Det er også vanskelig å være nær noen som skader seg selv.

– Selvskadingsatferd har en enorm innvirkning på pårørende, som kan kjenne på hjelpeløshet, skyldfølelse, tristhet og sinne, forteller Tørmoen.

En viktig del av behandlingen for unge som selvskader er derfor å inkludere familiene deres slik at de sammen lærer mestringsteknikker og utvikler kontroll over egen suicidal atferd.

– Dialektisk atferdsterapi for ungdom er en 16–20 ukers intensiv behandling for ungdom som selvskader og deres familier, forteller Tørmoen.

Behandlingen innebærer både individuell terapi for ungdommene og ferdighetsopplæring sammen med familien hver uke. Sammen med terapeutene setter ungdommene seg noen tydelige mål som de ønsker å oppnå med behandlingen. Så jobber de aktivt med motivasjon for å nå disse målene.  

– Parallelt med terapien lærer både ungdommene og foreldrene nye mestringsteknikker. Det undervises også i temaer som mellommenneskelige ferdigheter, krisehåndtering, emosjonsregulering, mindfulness og måter å håndtere typiske tenåringsutfordringer på i familier, forklarer forskeren.

I sin avhandling viser Tørmoen at dialektisk atferdsterapi (DBT) i ble godt akseptert av både behandlere og pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien.

– Vi så at dialektisk atferdsterapi hjalp ungdommene til å ta kontroll over selvskadingen og finne nye måter å mestre utfordringene de møter i livene sine.

• Les også: Savner noen å snakke med etter selvmordsforsøk

– Vi kan påvirke selvskadingsatferd

Forskergruppen til Tørmoen undersøkte også om DBT var en mer effektiv behandling enn annen behandling ungdommene fikk i spesialisthelsetjenesten, som kognitiv terapi, psykodynamisk eller eklektisk behandling.  

– Studien er den første i sitt slag i verden, for det er ingen forskere som tidligere har sammenlignet DBT-behandling med annen spesialistbehandling av suicidal ungdom som selvskader, i en randomisert kontrollert studie. Innen psykoterapiforskning er suicidalitet gjerne et kriteria for å utelate noen fra studien, sier Tørmoen.

Studien viste at ungdommene i DBT rapporterte mindre selvskading og en reduksjon i selvmordstanker enn ungdom som gikk i vanlig behandling. I tillegg ble de vurdert til å ha færre depressive symptomer enn ungdommene i vanlig behandling.

– Det å jobbe direkte mot selvskading kan føre til raskere bedring for pasientene. I tillegg får de verktøy til å håndtere problemer på andre måter, forteller forskeren.

Tørmoen mener DBT eller andre lignende behandlinger bør være ett av tilbudene i psykisk helsevern, og at DBT behandlingen er så godt beskrevet at den er mulig å lære for terapeuter.

– Det er viktig at vi vet at vi kan påvirke selvskadingsatferd. Behandlere, ungdommer og deres familier kan få god behandling i psykisk helsevern dersom slike behandlingsmetoder settes i system og tilbys, avslutter Tørmoen.

Referanse:

Anita J. Tørmoen: Self-harm among adolescents: From identification to tailored treatment. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.