Mye dataspill må ikke føre til problemer

Det er ingen sterk sammenheng mellom tida unge bruker på dataspill og negative konsekvenser som for eksempel atferdsproblemer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En økning i tid brukt på dataspill ga ikke negative konsekvenser. (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)

Det er hovedkonklusjonen i en ny studie om negative konsekvenser av dataspill.

– Vi fant svært svak sammenheng mellom økning i tid brukt på dataspill og endring i problemer som depresjon, dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, sier forsker Geir Scott Brunborg ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Brunborg har sammen med Rune Aune Mentzoni (UiB) og Lars Roar Frøyland (NOVA) undersøkt dataspill-vaner hos 2000 norske tenåringer.

Gjennom to spørreundersøkelser kartla forskerne tid brukt på spill, spilleproblemer, depresjoner, skoleprestasjoner og atferdsproblemer.

Når spill blir avhengighet

En økning i tid brukt på dataspill ga altså ikke negative konsekvenser. Det gjorde derimot en økning i symptomer på spilleavhengighet.

– Vi fant at jo flere symptomer på spillavhengighet ungdommene utviklet i løpet av toårsperioden, dess mer utsatt ble de for andre typer problemer som depresjon, dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, forteller forskeren.

Eksempler på symptomer på spilleavhengighet er at ungdommene opplever at de mister kontroll over dataspillingen, at det oppstår konflikter i relasjon til foreldre, skole og fritidsaktiviteter, og at de blir irritable når de ikke får spille.

– Det vi ikke er sikre på, er om det er dataspillavhengigheten som utløser de andre problemene, eller om det er omvendt, sier forskeren.

– Man kan for eksempel tenke seg at ungdommer med depresjon lettere kan utvikle spilleavhengighet.

– Det kan også være slik at forholdet mellom spilleavhengighet og andre typer problemer er gjensidig, med et uklart startpunkt. Dermed skapes det en nedadgående spiral hvor dataspillavhengighet for eksempel forårsaker depresjon, som igjen fører til mer dataspillavhengighet, sier Brunborg.

Spurte 2000 tenåringer

Studien baserer seg på to spørreundersøkelser av 2000 norske tenåringer i alderen 13 - 17 år, gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Undersøkelsene ble utført i 2010 og 2012.

Referanse:

Brunborg, Mentzoni & Frøyland (2014): Is video gaming, or video game addiction, associated with depression, academic achievement, heavy episodic drinking, or conduct problems?, Journal of Behavioral Addictions, doi: 10.1556/JBA.3.2014.002

Powered by Labrador CMS