Den første tiden kan være spesielt tøff for elever på videregående skole som flytter på hybel. I en ny studie forteller flere ungdommer som bor for seg selv at de har følt tristhet, nedstemthet og ensomhet.  (Illustrasjonsfoto: oatawa/Shutterstock/NTB scanpix)
Den første tiden kan være spesielt tøff for elever på videregående skole som flytter på hybel. I en ny studie forteller flere ungdommer som bor for seg selv at de har følt tristhet, nedstemthet og ensomhet. (Illustrasjonsfoto: oatawa/Shutterstock/NTB scanpix)

Ungdommer som bor på hybel føler seg ensomme

En ny studie slår fast at hybeltilværelsen ikke er en dans på roser. Fravær av voksenpersoner for ungdom som bor på hybel kan gi en tøff start psykisk.

Published

«Jeg husker at vi alltid satt sammen rundt middagsbordet. Vi snakket og spurte hverandre om hvordan dagen har vært. Du spiste uten egentlig å tenke over at du spiste. Nå sitter jeg alene …»

Det sier 16 år gamle Mona, som er en av skoleelevene som er blitt intervjuet i en fersk studie om livet på hybelen.

– Hybeltilværelsen kan by på store utfordringer, samtidig som mange av opplevelsene gir grunnlag for personlig vekst og utvikling, sier universitetslektor Wenche Wannebo ved Nord universitet.

Hun forteller at studien gir et sammensatt bilde av hvordan ungdommer opplever det å flytte på hybel.

Wenche Wannebø er forsker ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. (Foto: Roger Grostad)
Wenche Wannebø er forsker ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. (Foto: Roger Grostad)

Ungdommer er ensomme på hybel

Forskningen bygger på dybdeintervjuer av elever ved videregående skole i Nord-Trøndelag og internasjonal forskning på temaet. Alle elevene var mellom 16 og 18 år gamle da de ble intervjuet.

Svarene vitner om at ungdommene opplever hybeltilværelsen som en stor overgang i livssituasjon. De slites mellom personlig vekst på den ene siden og negative opplevelser på den andre siden.

– Det er betydelige individuelle forskjeller beboere imellom hvordan de opplever og håndterer tiden på hybel. For eksempel klarer enkelte raskt å utvikle rutiner og strukturere tidsbruken sin, mens andre – etter to år på hybel – nesten ikke har rutiner for å håndtere en tilværelse borte fra foresatte, sier forskeren.

Ifølge Wannebo opplever mange økt mestring av å skape sine egne rutiner. Å tenke gjennom og planlegge det som skal til for å klare seg selv, gir ungdommene bedre selvtillit.

Men fravær av voksenpersoner kan imidlertid gi en tøff start på hybellivet psykisk.

– Flere forteller om følelse av tristhet, nedstemthet og ensomhet, særlig den første tiden. Ungdommenes bånd til for eksempel foreldre og venner svekkes når de ikke lenger bor på hjemstedet. Da er det viktig å skape seg nye relasjoner, og dette kan by på utfordringer, sier hun.

Støtte fra helsesøster kan hjelpe

Forskningen hennes avdekker at helsesøstre og annet personell ved videregående skole har en svært viktig oppgave. Med deres støtte er det lettere for de unge hybelboerne å vokse og få en sunn overgang til voksenlivet.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of School Nursing, som retter seg mot helsesøstre. Her skriver Wannebo at funnene hennes tyder på at skolen, med helsesøstre i spissen, bør jobbe aktivt for å ivareta hybelboeres sosiale relasjoner. Både ved å holde på eksisterende sosiale relasjoner og stimulere til nye.

Referanse:

W. Wannebo, S. A. Devik og L. Uhrenfeldt: Meanings of Living in Lodgings During Senior High School , The Journal of School Nursing. November 2017, doi.org/10.1177/1059840517742704.