15 til 20 prosent av barn og unge sliter på grunn av symptomer på psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Psykiske lidelser er nå en av viktigste grunnene til uførhet i ung alder, og forskere diskuterer om det blir mer av disse problemene blant barn og unge. Det er grunn til å tro at psykiske plager som dukker opp tidlig i livet har betydning for hvordan vi klarer oss som voksen, noe som gjør dette til et sentralt folkehelseproblem i dag.

Økende psykiske plager hos den såkalte «Generasjon prestasjon» er igjen blitt aktualisert gjennom en fersk rapport som viser at mange unge jenter opplever betydelig skolepress. Samtidig skal et nylig nedsatt utvalg undersøke hvordan kjønnsforskjeller i utdanning oppstår. Her kan betydningen av atferdsproblemer blant gutter vise seg å bli sentralt.

I en nylig avlagt doktorgrad, utført ved Folkehelseinstituttet, har jeg og medarbeidere sett nærmere på konsekvensene av psykiske plager i ungdomstiden for senere utdanningsoppnåelse og inntekt. Studiene bruker data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som omfatter over 9000 unge i alderen 13-19 år.

Ved å koble informasjon fra spørreundersøkelsen med opplysninger om senere utdanning og inntekt, kunne vi følge ungdommene inn i voksenlivet. Vi undersøkte konsekvensene av psykiske plager som symptomer på angst og depresjon, såkalte internaliserende plager, og  konsentrasjons- og atferdsproblemer, såkalte eksternaliserende plager.

Atferds- og konsentrasjonsproblemer førte til mindre utdanning

Vi fant at ungdom med konsentrasjons- og atferdsproblemer samlet sett tok mindre utdanning. Færre i denne gruppen fullførte videregående skole, og de hadde også lavere tilbøyelighet til å studere. Dette gjaldt for både gutter og jenter, men rammer guttene i større grad fordi eksternaliserende problemer er mer utbredt blant dem.

Men det at det er en sammenheng betyr ikke at det er snakk om en årsakssammenheng. Psykiske plager er for eksempel mer utbredt blant barn og unge som vokser opp i fattigdom eller i hjem hvor foreldrene har mindre utdanning. Samtidig er fattigdom og lav utdanning forbundet med andre faktorer som også kan ha betydning for barns og unges utvikling, slik som foreldres psykiske helse, evner og oppdragelsesmåte.

For å ta hensyn til dette så sammenlignet vi søsken oppvokst i samme familie med felles biologiske foreldre, og fant det samme mønsteret: barn og unge med konsentrasjons- og atferdsproblemer tok mindre utdanning. 

Noe overraskende, men i tråd med internasjonal forskning, fant vi at internaliserende plager som angst og depresjon – som er mer utbredt blant jenter – ikke hadde tilsvarende negative konsekvenser for utdanning.

Langt på vei bekrefter altså våre funn typiske kjønnsstereotyper i skolen: de bråkete og urolige guttene gjør det dårlig på skolen, mens jentene bekymrer seg mye, men gjør det likevel bra.

Vi må fortsatt ta depresjon og angst hos ungdom på alvor

Skal vi så slutte å fokusere på angst og depresjon i skolen? Våre funn støtter ikke et slikt syn, fordi de har en ekstra vri: Når vi ser på utfall lenger fram i tid så finner vi som forventet at atferds- og konsentrasjonsproblemer i ungdomstiden bidrar til at man tjener mindre som voksen.

Men her ser vi nå det samme mønsteret for internaliserende plager. Symptomer på angst og depresjon i ungdomstiden gjør også at man tjener mindre i voksen alder. Dette gjelder særlig for de som befinner seg i det laveste inntektssjiktet.

Stress og bekymring er ikke alltid et faresignal

Hvorfor finner vi ingen effekter av angst og depresjon på utdanning, men på inntekt?

Sammenhengen mellom internaliserende plager og skole er komplisert. For lite bekymring og stress kan bety at man ikke tar ting på alvor, mens noe stress og bekymring trolig kan være prestasjonsfremmende. Sagt på en annen måte: kanskje det at man aldri bekymrer seg gjør at man gir litt blaffen, mens noe bekymring gjør at man tar skolearbeid på alvor. For andre kan det bikke over. Akkurat hvor disse grensene går kan være vanskelig å trekke.

Det kan også være at det å ha stadige bekymringer og stress etterhvert kan ha sin pris. Korte perioder med stress tåler vi, mens langvarig bekymring kan være mer skadelig.

Våre funn stemmer overens med en slik tolkning. Hvis plagene er vedvarende så kan det være at symptomer på angst og depresjon får større betydning når man trer inn i arbeidslivet. Hvorvidt det skyldes at problemene øker i intensitet eller om det skyldes at den type problemer er mer inkompatible med yrkesaktivitet er presserende spørsmål.

Tiltak i skolen kan ha positiv effekt

Forskningen vår viser at psykiske helseplager i ungdomstiden har betydning for hvordan man gjør det i voksenlivet. Gitt at psykiske helseplager er så utbredt i dag, tyder våre funn på at ungdoms psykiske helseproblemer vil forbli en viktig helseutfordring i tiden framover.

Likevel, hvordan man håndterer disse utfordringene er et annet spørsmål enn å undersøke hvilke konsekvenser de har. Våre funn gir støtte til at tiltak i skolen som kan redusere atferdsproblemer og bedre sosiale ferdigheter kan ha positive effekter, også på lang sikt.

Kurs i belastningsmestring har vist seg å ha gode effekter i arbeidslivet men våre funn tyder på at lignende tiltak i skolen også kan være av betydning, særlig hvis de kan lære ungdom å håndtere stress og bekymring også i fremtiden.