Selvskadere med mindre impulskontroll

Tenåringer som skader seg selv med vilje har svakere følelsesregulering og impulskontroll, viser ny doktoravhandling.

Publisert
 (Foto: www.colourbox.com)
(Foto: www.colourbox.com)

Tester viser at hjernens eksekutive funksjoner, som er knyttet til kontroll av mentale prosesser og regulering av følelser, fungerer svakere hos ungdommer som utfører selvskading.

Doktorand Linn Toril Fikke har undersøkt nevropsykologiske funksjoner hos selvskadere i sin doktoravhandling Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: Executive Functions and the Role of Serotonin in Impulsivity.

Hennes forskning viser at ungdom som utfører selvskading uten intensjon om å begå selvmord, presterer svakere på tester av eksekutive funksjoner, sammenlignet med ungdom som aldri har gjort dette.

Testet 62 selvskadere

De eksekutive funksjonene, som har blitt kalt hjernens kontorsjef, regulerer styring og kontroll av mentale prosesser.

De er knyttet til evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver, og er viktige for å regulere følelser.

Totalt 98 ungdommer deltok i testingen, fordelt på 62 i selvskadingsgruppen, som hadde utført minst to typer selvskading i løpet av det siste året, og 35 i kontrollgruppen som aldri hadde utført selvskading. De nevropsykologiske funksjonstestene ble utført av forsøkspersonene på datamaskin.

Skader for å regulere følelser

- Disse testene er basert på teoretiske modeller og tidligere forskning, og prestasjonen på testene er et mål på hvor godt de ulike eksekutive funksjonene fungerer hos testpersonen, forklarer Linn Fikke.

Testresultatene viste at ungdom som utfører selvskading presterer svakere enn ikke-selvskadende ungdom.

Siden de eksekutive funksjonene styrer følelsesregulering, samsvarer funnene med begrunnelsen fra mange selvskadende ungdommer, som sier at de gjør det for å regulere følelsene sine.

Mer impulsive med mindre serotonin

Fikkes forskning har også avdekket en forbindelse mellom selvskading og serotonin, et signalstoff i hjernen som overfører nervesignaler og er knyttet til humør og impulsivitet. Tenåringssjenter som hadde foretatt selvskading ble mer impulsive når serotonin-nivået i hjernene ble midlertidig senket.

I denne delen av forskningsprosjektet ble 32 tenåringsjenter testet for effekten av serotonin på impulsivitet og sinnsstemning ved å redusere serotonin-nivået hos 17 av forsøkspersonene, ved hjelp av metoden som kalles hurtig tryptofan-sekning.

- Veldig få har tidligere brukt denne kostholdsmanipulasjonen i forskning på ungdommer, men den har blitt brukt mange ganger i forskning på kvinner og menn, både fra normalpopulasjonen og også fra kliniske grupper, forteller Fikke.

Mikstur av aminosyrer

Metoden består i å drikke en mikstur som inneholder alle essensielle aminosyrer bortsett fra tryptofan – som er involvert i serotonin-produksjon. Miksturen reduserer mengden av tryptofan i kroppen, og dermed produksjonen av serotonin. En kontrollgruppe på 15 ungdomsjenter tok en aminosyremikstur der tryptofan også var inkludert.

I etterkant av mikstur-inntaket og blodprøver for å sjekke forskjellen i tryptofan-nivået, utførte forsøkspersonene nevropsykologiske tester for å måle impulsivitet og svarte på spørreskjema om deres sinnsstemning.

Mer impulsive

- Vi fant økt impulsivitet i respons til lavt serotoninnivå hos jenter som har utført selvskading, sier Fikke.

- Funnet tyder på at at lavt serotoninnivå trigger disse jentene til impulsivt å skade seg selv når de er ute av seg følelsesmessig.

Det var for få gutter som deltok i dette forsøket til å si noe om serotonineffekten på mannssiden.

Kjønnsforskjeller fra serotonin

- Grovt sagt, men selvfølgelig med unntak, er det en tendens i forskningsfunn basert på bruk av hurtig tryptofan-sekning at menn blir mer impulsive av lav serotonin-aktivitet, mens kvinner blir mer depressive, sier Fikke.

- I lys av dettet kan funnene våre antyde at det var noe spesielt med denne ungdomsgruppen av jenter som har skadet seg selv, siden de ble mer impulsive – men dette er foreløpig noe usikkert fordi vi ikke har foretatt samme serotonin-senkning på ungdomsjenter som ikke har utført selvskading.

Resultatene fra studien tyder på at ungdom som strever med selvskading trenger en grundig nevropsykologisk utredning, for å kunne utforme et best mulig terapeutisk tilbud, konkluderer Linn Fikke.

Referanse:

Linn Toril Fikke: Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: Executive Functions and the Role of Serotonin in Impulsivity