Psykiske plager gir ikke mer tenåringsfyll, ifølge ny studie. Det er de triste unge voksne som drikker for beruselsens skyld. (Foto: Microstock)
Psykiske plager gir ikke mer tenåringsfyll, ifølge ny studie. Det er de triste unge voksne som drikker for beruselsens skyld. (Foto: Microstock)

Tristhet øker risikoen for fyll, men ikke blant tenåringer

Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er mer utbredt blant unge voksne enn blant tenåringer.

Publisert

De fleste her til lands begynner å drikke i løpet av tenårene. Så øker alkoholinntaket, og når en topp i ung voksen alder. 

I tidligere studier har forskere funnet en sammenheng mellom tung depresjon og alvorlige alkohol­problemer blant voksne. Men om tenåringer bruker alkohol for å døyve uro eller tristhet, har vi til nå visst lite om.

– Vår forskning viser at sammenhengen mellom psykiske plager og drikking oppstår senere i livet, og at den da først og fremst gjelder depressivitet og ikke angst, sier forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Fra tenårene til nærmere 30

Sammen med kollega Thor Norström har Pape analysert data fra undersøkelsen Ung i Norge, som fulgte deltakerne fra de var 13 og 14 år, og fram til de ble nærmere 30 år.

Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Drug & Alcohol Review.

– Vi undersøkte dem som var 13 til 17 år da undersøkelsen startet opp i 1992. De ble fulgt opp på nytt i 1994, 1999 og 2005. Drøyt 2000 unge var med i analysene, forteller Pape.

Hilde Pape.
 (Foto: SIRUS/Nye bilder)
Hilde Pape. (Foto: SIRUS/Nye bilder)

Deltagerne oppga hvor ofte de hadde vært beruset det siste året. I tillegg besvarte de en rekke spørsmål om depressivt stemningsleie og mindre alvorlige symptomer på angst.

Viktige aldersforskjeller

Forskerne fant ingen sammenheng mellom psykiske plager og drikking i tenåringsfasen.

– Tenåringer nærmer seg alkohol med nysgjerrighet, og drikker som oftest for å være sosiale og for å ha det gøy, sier Pape. 

– Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er antakelig mer utbredt blant eldre og mer erfarne drikkere.

I overgangen fra ungdomstid til ung voksen alder var det en klar sammenheng mellom depressivt stemningsleie og drikking. Det samme var tilfellet da deltakerne hadde inntatt de voksnes rekker. Da dukket det i tillegg opp en svak kobling mellom angst og alkoholbruk.

Ifølge Pape tyder resultatene på at psykiske plager kan være en årsak til at folk drikker mer, og dårlig psykisk helse påvirker drikkemønsteret i økende grad fra ungdomstida og inn i ung voksen alder.

Hun mener at det derfor er viktig at helsevesenet kartlegger alkoholbruken til pasienter med lettere psykiske plager.

Referanse:

Pape, H. and Norström, T: Associations between emotional distress and heavy drinking among young people: A longitudinal study. Drug and Alcohol Review. 2015, doi: 10.1111/dar.12290