Menn og kvinner med lav mestringsfølelse har flere hudplager enn andre, viser en ny studie.

Forskerne bruker begrepet self-efficacy, som handler om hvor effektivt man takler stress og uventede utfordringer, og hvor stor tro vi har på oss selv når det kommer til å håndtere slike ubehagelige overraskelser.

Mestringsfølelse og kløende hud

Kløende hud er et vanlig problem for tenåringer og unge voksne. Det kan være et isolert problem, men som oftest er det et symptom på kroniske hudsykdommer som eksem og psoriasis.

• Les mer: Ny hjelp mot psoriasis

- Kløe er veldig slitsomt å ha, vanskelig å behandle, og har stor innvirkning på livskvaliteten og hvordan du har det til vanlig, sier Florence Dalgard ved Oslo Universitetssykehus, som ledet studien.

Hun sier at hovedfunnet i studien hennes er den sterke linken mellom kløende hud og mestringsfølelse.

- Dette er en stor befolkningsundersøkelse hvor vi har sett på sammenhengen mellom de to tingene, og selv om dette i utgangspunktet høres fjernt ut, så fant vi at de som har stor tro på seg selv har mindre plager med huden, mens de som har liten tro på seg selv har større hudplager.

Dalgard brukte data fra en spørreundersøkelse med svar fra nesten 2500 tilfeldig utvalgte personer, i alderen 17-19 år.

Hun legger til at den sterke korrelasjonen består etter at de har kontrollert for andre variabler.

- Vi har sett om det er andre forklaringer, som depresjon eller hudsykdommer, og selv når vi eliminerer disse variablene så er det en klar sammenheng. 

Stress fører til kløe

Det er godt kjent at stress har en negativ effekt på helsa, men med sterk mestringsfølelse blir skadene begrenset.

• Les mer: Nevrotisk kløe

Ungdommer som nylig opplevde stressende opplevelser, og som skårer lavt på tester av mestringsfølelse, hadde hudproblemer dobbelt så ofte som ungdommer med sterk mestringsfølelse.

- Mestringsfølelse er beskyttende når du er under stress. Du tåler mye bedre å være i stressende situasjoner hvis du har høy mestringsfølelse.

Handler ikke bare om stress

De positive effektene av sterk mestringsfølelse var også synlig hos ungdommer som ikke hadde vært gjennom stressende opplevelser det siste året.

Av samtlige ungdommer som ikke hadde opplevd noe slikt de siste 12 månedene, hadde syv prosent av de med sterk mestringsfølelse opplevd kløende hud, mens det var 17 prosent av ungdommene med lav mestringsfølelse.

Dette antyder at sterk mestringsfølelse er mer enn en psykisk rustning mot stress.

Kvinner klør mer enn menn

Av de nesten 2500 respondentene sa 6 prosent av mennene at de har hatt kløende hud den siste uken. Blant kvinner var det 11 prosent.

• Les mer: Det klør best på leggen og ryggen

Dalgard fant at kjønnsforskjellen var omtrent like stor når det kommer til mestringsfølelse.

Kvinnelige respondenter sa dobbelt så ofte som menn at 'det er vanskelig å takle uventede problemer,' mens menn sa dobbelt så ofte som kvinner at de 'holder seg rolig i vanskelige situasjoner.'

Hvordan mestringsfølelse måles

For å måle mestringsfølelse blir testtakerne bedt om å si hvor godt de kjenner seg igjen i uttalelser som “jeg klarer alltid å løse vanskelige problemer hvis jeg prøver hardt nok”, og “jeg har stor tro på at jeg kan håndtere uventede hendelser på en effektiv måte.”

Testen er utviklet av den kjente psykologen Albert Bandura, som også var den som begynte å bruke begrepet self-efficacy.

Kvinner med edderkoppskrekk

Dalgards studie er den første som ser på mestringsfølelse og hudsykdom, men dette er ikke første gangen at mestringsfølelse knyttes til god helse.

I en klassisk studie fra 1985 fant Albert Bandura og kollegene hans at en persons mestringsfølelse henger sammen med utskilting av en spesiell gruppe aminer, katekolaminer, som spiller en viktig rolle i hvordan kroppen reagerer på stress.

Bandura oppdaget dette i en studie som involverte edderkopper og kvinner som var redde for dem.

Kvinnene ble bedt om å gjøre ting de absolutt ikke ville gjort i andre omstendigheter, som det å la en hårete edderkopp krype ned langs armen deres. Bandura fant at de som klarte å gjennomføre slike oppgaver utskilte færre katekolaminer enn de som ikke taklet oppgavene.

De som lærte å håndtere stresset, og slik lærte å gjennomføre oppgavene etter å ha feilet i første omgang, utskilte også færre katekolaminer.

Terapi for bedre mestringsfølelse

Til tross for at studier som Banduras er høyst eksperimentelle, antyder de at mestringsfølelsen kan trenes opp.

- Det hadde vært interessant å se om terapi for å forbedre mestringsfølelsen kan hjelpe mennesker som har store hudplager, som mye eksem, sier Dalgard.

Forbedret mestringsfølelse kan også muligens styrke immunforsvaret.

- Det er noen få studier som viser at det er mulig, og at det er noe å hente der, avslutter Dalgard.

Referanse:

Dalgard et al., Itch, Stress and Self-efficacy Among 18-year-old Boys and Girls: A Norwegian Population-based Cross-sectional Study, Acta Dermato-Venereologica, 2012