Nettbaserte tjenester for psykisk syke hjelper mange, men forskere er bekymret for at problemet forblir på nettet og ikke påvirker helsepolitikk i den virkelige verden.

Det finnes mange titalls norske og svenske nettsider for folk som sliter med angst, ensomhet, selvmordstanker og andre psykiske helseproblemer.

Forskerne Anders Johan Wickstrøm Andersen og Tommy Svensson ved Universitetet i Agder har undersøkt mer enn 60 slike nettsider, og mener sidenes popularitet viser et skifte i psykisk helsevern.

Andersen tror det er viktig at de psykiske helsetjenestene deler informasjonen de får om folks problemer og hva slags hjelp de trenger, slik at debatten kan fortsette også utenfor internett.

- Vi må spørre om tjenestene gjør en god nok jobb i å formidle disse ofte desperate ropene om hjelp til samfunnet utenfor nettet. Hvis ikke, så kan de bli sittende fast i et isolert internettsamfunn.

De psykisk sykes behov for hjelp forteller oss også noe om samfunnet vi lever i, mener han.

Ensomme finner støtte på nett

- Jeg er overbevist om at jeg kommer til å ende opp ensom, skriver en norsk jente om fremtiden på videregående skole. Hun har startet en diskusjontråd hun har kalt ”en forferdelig følelse” på en nettside om psykiske lidelser.

- Jeg er også ensom, jeg lever livet for meg selv, svarer noen.

- Det føles som om ingen vil bli kjent med meg, og den lave selvtilliten min gjør at jeg ikke greier å åpne meg for folk, skriver hun som startet tråden.

- Jeg vet hvordan du føler deg. Jeg kan ikke snakke når jeg er sammen med andre mennesker, svarer en tredje person.

- Ensomheten folk føler har blitt så kraftig at man må på internett for å finne et støttende fellesskap som bryr seg om deg. Det er en utfordring for samfunnet vårt. Det er faktisk en politisk utfordring, sier Andersen.

Et populært alternativ

Nettsidene trekker til seg tusener av mennesker som er nysgjerrige eller trenger råd. Internetts frie form og muligheter for anonymitet er et alternativ til tradisjonell veiledning.

På nettet er ingen spørsmål for personlige, flaue eller avslørende, og mange synes det er nyttig med så enkel tilgang på profesjonelle råd om psykisk helse.

- Noen av tjenestene vi så på er svært populære, og pågangen fra brukere og besøkende er enorm. Jeg tror disse tjenestene blir enda viktigere i fremtiden, etter hvert som teknologien utvikler seg, sier Andersen.

Svar fra profesjonelle

Nettjenestene er ofte finansiert av det offentlige og gratis for brukerne, og drives av profesjonelle helsearbeidere.

- På rundt 60 prosent av de sidene vi så på ble spørsmål svart på av profesjonelle, sier Andersen og legger til at noen av tjenestene har vanlige folk som rett og slett hører på det brukerne har å fortelle.

Nettjenestene oppfordrer ofte folk til å dele problemer og erfaringer, enten ved å kontakte den profesjonelle staben direkte, eller ved å snakke med andre brukere i nettfora.

Kortere ventelister på nett

Tjenester for psykisk helse på nett er vanlig i land som Australia og Canada, der et besøk på en lokal psykisk helseklinikk kan være både dyrt og tidkrevende, særlig på grunn av de store geografiske avstandene.

I Norge og Sverige kan tjenestenes popularitet forklares med at de er gratis, og det at køene i det psykiske helsevernet ofte er lange.

Andersen forteller at mange føler at det haster med å få hjelp når de har nådd bunnen, og at det å bli plassert på en tre måneders venteliste ikke er godt nok for noen med selvmordstanker.

På nettet kan du snakke med noen om dette med en gang.

En stemme for de stille

Anonymiteten på Internett gjør det enkelt for folk å snakke om følsomme problemer og erfaringer, og uten nettbaserte tjenester kunne mange av historiene ha forblitt uhørt.

Andersen sier han er imponert over støtten og hjelpen folk får gjennom disse tjenestene, og støtten brukerne gir hverandre.

- I begynnelsen var jeg skeptisk til slike nettsider, men jeg ble rørt og noen ganger entusiastisk over hvordan folk snakker med hverandre på nettet. 

- Det er imponerende å se hvordan noen greier å få kontakt, skriftlig, med nedbrutte mennesker på en nettbasert tjeneste.

Trusselen fra legemiddelindustrien

Internasjonalt er det blitt hevdet at de store legemiddelselskapene kan komme til å bli involvert i nettbaserte tjenester for psykisk helse, og at de vil påvirke rådene folk får, noe som kan lede til ytterligere medisinering.

Mange legemiddelselskaper har råd til å gi folk gratis råd, og naturlig nok er det i deres interesse å anbefale folk til å behandle problemene sine med legemidler.

- De kan fortelle folk at hvis de tar denne pillen, så vil alt bli mye bedre, sier Andersen, men legger til at de ikke registrerte mye av dette i sin forskning.

- Men det kan være fordi vi undersøkte generelle tjenester for psykisk helse. Det er mulig at vi ville ha funnet slike eksempler dersom vi hadde sett spesielt på tjenester for deprimerte.

Forskningen er gjort med støtte fra Det nordiske akademiet for forskning om psykisk helse.

Referanse:

Anders J. Wickstrøm Andersen & Tommy Svensson, Internet-based Mental Health Services in Norway and Sweden: Characteristics and Consequence, Administration and Policy in Mental Health, november 2011 (sammendrag)

______________________________________________________

Oversatt fra sciencenordic.com av Bjørnar Kjensli