Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det kommer frem i en studie gjort ved Haukeland Universitetssjukehus.
Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funskjonene kan få alvorlige konsekvenser.
- Jeg ekskluderte alle pasienter som på forhånd hadde økt risiko for redusert hjernefunksjon. Så gjennomførte jeg kognitive tester på pasientene som presumptivt ikke skulle ha svekket funksjon, sier Johan Torgersen, som ledet studien. Studien er også del av hans nylig avgitte doktoravhandling.
Sammenheng med sykdom
Torgersen forsket på to pasientgrupper. Den ene bestod av pasienter som har fått behandling for hjertestans, mens den andre bestod av pasienter som var lagt inn på intensivbehandling for ulike typer alvorlig sykdom.
I den sistnevnte gruppen hadde 64 prosent en kognitiv funksjonssvikt like etter utsjekk.
(Foto: www.colourbox.com)
- Dette var pasienter som ble innlagt på intensivavdelingen for behandling av kols, blodforgiftning, alvorlige blødninger eller annen kritisk sykdom.
Pasientene hadde verken hjerneskader eller hodeskader, men en signifikant funksjonssvikt i hjernen ble allikevel påvist.
- Da tenker vi at den kognitive funksjonssvikten må ha noe med sykdommen å gjøre, sier Torgersen.
Ett år etter
De aller fleste pasientene i denne gruppen kom seg raskt, og etter tre måneder hadde rundt 90 prosent av pasientene normal kognitiv funksjon.
Men enda en sjekk ni måneder senere viste at ti prosent fremdeles lå etter og hadde kognitive problemer. Dette var et helt år etter utsjekk fra sykehuset, og pasientenes problemer kan derfor regnes som permanente.
Johan Torgersen er spesialist i anestesiologi. (Foto: StudioVest)
Innsamlet data fra hjertestansgruppen er enda mindre lystig. Omtrent halvparten av pasientene hadde kognitive problemer i ett til to år etter hjertestansen.
Torgersen skriver i avhandlingen at funnene fra disse to pasientgruppene antyder at kritisk sykdom, samme hvor den er i kroppen, kan føre til kognitive problemer. Til Forskning.no sier han at det er flere mulige forklaringer på dette.
- Vi vet ikke helt konkret hva som skjer, men at oksygentilførsel til hjernecellene betyr noe, det er klart. Dette kan skje på mange ulike måter. Det kan skje ved at blodgjennomstrømningen til hjernen generelt reduseres, eller at oksygennivået i blodet blir for lavt.
- Sannsynligvis kan det å være kritisk syk gi forandring på cellenivå og forandringer i blodåreveggen som gjør at oksygen og en del stoffer går fra blod til celler på en annen måte.
Torgersen forklarer at den kognitive funksjonssvikten også kan komme av psykologiske problemer.
- Mange pasienter utvikler angst, depresjon eller posttraumatisk stress som følge av å være alvorlig syk, sier han.
Annonse
- En annen forklaring kan også være at når du er kritisk syk tenker du rett og slett mye mindre. Dette fraværet av tankeaktivitet kan kanskje også lede til kognitiv svikt.
Testet med dataspill
Pasientenes kognitive funksjon ble målt ved å bruke Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery, et verktøy for kognitiv testing som er utviklet av forskere ved Cambridge University.
Forskning.no har klikket seg gjennom noen av testene, og opplevde dem som enkle dataspill som er laget for å teste ting som hukommelse, oppmerksomhet og reaksjonsevne.
Torgersen fikk hver pasient til å gjennomføre fire oppgaver fra denne testen over tre kvarter, og sammenlignet testresultatene med normalbefolkningens gjennomsnitt. Slik kunne han påvise eventuelle avvik.
Grundig testing var nødvendig fordi den kognitive funksjonssvikten var for mange pasienter subtil og i blant vanskelig å legge merke til.
- Vi må være klar over at en del pasienter har redusert funksjonsnivå selv om det ikke umiddelbart ser sånn ut. Etter min mening bør måling av hjernefunksjon være en rutine ved behandling og oppfølging av kritisk syke pasienter, sier Torgersen.
