Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne ved universitetet i Cambridge mener at resultatene kan være med og bidra til nye behandlingsmåter av mennesker med anoreksi. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Dyp hjernestimulering:
Metoden består i å implantere elektroder i områder av hjernen hvor en jevn svak elektrisk stimulering har vist seg å redusere plagsomme symptomer.
Foreløpig er metoden brukt ved dype behandlingsrefraktære depresjoner og tvangslidelser hos personer som kan gi informert samtykke og hvor all annen behandling er forsøkt uten hell.
Metoden ser ut til å hjelpe noen, og alvorlige bivirkninger synes å være få og ytterst sjelden.
Kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser.
Personer med anoreksi opplever ofte intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, selv om man har en vekt langt under normalen.
Det er vanlig å benekte både at man er undervektig og de medisinske konsekvensene av tilstanden. Noen med anoreksi kan, som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist.
For første gang tester forskere ut teknikken dyp hjernestimulering på pasienter med en spiseforstyrrelse.
Stimuleringen innebærer at det opereres inn et lite apparat med elektroder i hjernen, en innretning som minner om en hjertepacemaker. Pasientene var våkne under inngrepet.
Tidligere elektrisk stimulering av hjernestrukturer blant annet brukt ved behandling av Parkinsons sykdom og kroniske smerter.
Seks kvinner deltok i pilotstudien, som nettopp er publisert i The Lancet.
Ved inngrepet var kvinnene fra 24 til 57 år. De hadde hatt anoreksi i gjennomsnitt i 18 år, og til sammen nær 50 sykehusinnleggelser.
Opplevde positive resultater
Hovedhensikten med pilotstudien var først og fremst å vurdere hvor sikker metoden er.
Samtidig har tre av deltakerne opplevd betydelig bedring. Ni måneder etter inngrepet hadde de høyere vekt enn da behandlingen startet.
Kvinnene hadde ikke hatt vektøking over så lang tid siden de ble syke. I tillegg så forskerne positive tegn både med hensyn til sinnsstemning og atferd.
Selv om forsøkene viste positive resultater, var de ikke helt fri for negative hendelser.
En av testpersonene fikk et anfall to uker etter implantering. Ifølge en pressemeldning fra The Lancet kunne anfallet knyttes til en forstyrrelse i stoffskiftet som følge av anoreksien.
- Noe mer enn å fete opp pasientene
- Funnene er lovende, og gir håp til pasienter med særlig ødeleggende varianter av anoreksi.
Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)
- Det at metoden kan kobles til forbedringer i sinnsstemning og symptomer på tvangstanker hos noen av pasientene, er spesielt viktig.
- Slike forbedringer kan gi beskjed om at dyp hjernestimulering er noe mer enn enda en behandling som skal fete opp pasientene uten at de føler seg bedre.
Det påpeker professorene Janet Treasure og Ulrike Schmidt ved King's College London i en kommentarartikkel til den nye studien.
De har ikke vært involvert i arbeidet med studien, som er utført av forskere ved Krembil Neuroscience Centre og University Health Network i Kanada.
Individuelt tilpasset
Ved å studere fMRI-bilder, fant forskerne fram til en bunt hvit materie i hjernen nedenfor corpus callosum, en tykk ansamling nervefibre der hjernen deles i venstre og høyre side.
I hjernestrukturen forskerne valgte behandles følelser, og fagfolk har tidligere brukt dyp hjernestimulering i samme område til behandling av depresjon.
Elektroder ble implantert og koblet til en pulsgenerator som inneholder batteri og en mini-datamaskin.
Ti dager senere ble innretningen aktivert. Underveis vurderte forskerne hvor mye elektrisk stimulering som skulle tilføres den enkelte.
Referanse:
Nir Lipsman, D Blake Woodside, Peter Giacobbe, Clement Hamani, Jacqueline C Carter, Sarah Jane Norwood, Kalam Sutandar, Randy Staab, Gavin Elias, Christopher H Lyman, Gwenn S Smith, Andres M Lozano. Subcallosal cingulate deep brain stimulation for treatment-refractory anorexia nervosa: a phase 1 pilot trial. Publisert i nettutgaven 7. mars 2013 Sammendrag her
