Det har blitt skrevet mange artikler om hvordan Donald Trump snakker. Noen mener at han nesten er usammenhengende, samtidig som han bruker noen overbevisende triks, som i for eksempel denne lingvist-analysen hos nyhetnettstedet Vox, eller denne artige Trump-ordlisten fra The Atlantic.

Men er han noe helt for seg selv eller passer språkbruken hans inn i et mye større bilde?

Les også:

Trekker USA seg ut av NATO?

En forskergruppe har analysert språkbruken til både amerikanske og andre engelsktalende ledere i for eksempel taler. De har tatt for seg et digert kildemateriale, blant annet alle «Nasjonens tilstand»-talene til de amerikanske presidentene fra 1789 til 2016. Totalt er det snakk om over 30 000 tekster.

Og de konkluderer med at dagens president er del av en lengre trend, hvor politikere snakker enklere men med mer selvsikkerhet.

Men hvordan er denne analysen gjort?

Innflytelse eller analytisk

Forskerne har definert noen spesielle egenskaper som de leter etter i tekstene. Dette har de valgt å kalle for «analytisk tenkning» eller «innflytelse».

Analytisk tenkning går ut på beskrive komplekse konsepter ved å bryte dem ned i mindre deler som er koblet sammen. Denne typen språk trenger flere artikler og preposisjoner, ifølge forskerne. «Innflytelse» er mer uformelt og direkte språk, som heller bruker personlige pronomen, adverb og hjelpeverb.

Forskerne har brukt disse definisjonene til å søke gjennom flere hundre år med taler, intervjuer og andre tekster.

Les også denne saken fra NUPI:

Svekkelsen av forholdet mellom Europa og USA startet lenge før Trump

Trendy Trump

Og trenden er klar. Det blir mindre og mindre «analytisk tenkning» og mer og mer «innflytelse». Trumps måte å prate på passer klart inn i den mer direkte, mer personlige språket. Basert på analysene, var ikke Trumps taler statistisk spesielle da de så på de lange trendene.

Trumps opptredener i debatter var mer spesiell, hvor han var mye mer direkte enn trendene skulle tilsi.

Det såkalte analytiske språket begynte å bli mer utvannet i løpet av de første tiårene av 1900-tallet. Forskerne tror dette henger sammen med nye teknologier som for eksempel radio, hvor presidentene begynte å snakke direkte til amerikanske velgere.

Referanse:

Jordan mfl: Examining long-term trends in politics and culture through language of political leaders and cultural institutions. PNAS, 2019. DOI: 10.1073/pnas.181198711. Sammendrag