– Vi tror det nå er større potensial for endring i forholdet mellom USA og Europa enn noen gang siden andre verdenskrig, sier Marianne Riddervold, som er forsker ved NUPI og ved Høgskolen Innlandet (INN).

Sammen med Akasemi Newsome har hun vært redaktør for et spesialnummer av tidsskriftet Journal of European Integration. Bidragsyterne i spesialnummeret ser nærmere på dette såkalte transatlantiske forholdet.

– Transatlantiske relasjoner er en av de viktigste bærebjelkene i den liberale verdensordenen som ble etablert og opprettholdt av USA etter andre verdenskrig, sier Riddervold.

Derfor endrer forholdet Europa-USA seg

Ifølge henne er det tre grunner til at forskerne mener det er så stor sjanse for at dette viktige forholdet nå kan komme til å endre seg.

– For det første utfordres EU internt av en rekke kriser og utfordringer på ulike hold. Finanskrisen er langt fra over, migrasjonskrisen truer EUs interne og eksterne solidaritet, euroskeptiske populistiske partier har hatt et oppsving, og en av unionens største medlemsland er på vei ut med Brexit, forklarer forskeren.

Den andre årsaken finner vi på motsatt side av Atlanteren.

– Vi ser en endring i amerikansk utenrikspolitikk, ikke minst under Donald Trump, som er mindre orientert mot Europa, kritisk til internasjonale avtaler, og som noen hevder truer med å undergrave den eksisterende liberale ordenen.

For det tredje opplever vi større geopolitisk usikkerhet, med Kinas vekst og Russlands økte aggresjon, påpeker forskeren.

EU blir både mer samlet og fragmentert

Forskerne skriver blant annet at EU blir mer samlet og uavhengig av USA på enkelte områder og samtidig mer fragmentert på andre.

– Vi ser tydelig at EU fremstår som mer samlet i forhold til USA. Fragmenteringen handler her om at vi også har sett tilløp til at EU-land har søkt såkalte spesielle vennskap med USA, sier hun.

Også i kjølvannet av migrasjonskrisen har et mer fragmentert EU trådt frem. Samtidig er ikke bildet helt entydig.

Forskerne mener at EU har hatt problemer med å komme frem til felles løsninger og leve opp til sine menneskerettighetsforpliktelser.

– Men det store bildet viser at EU fremstår som mer samlet i møte med disse krisene og utfordringene. Spesielt på det utenriks- og forsvarspolitiske feltet, men også i fora for samarbeid mellom land mer generelt. Kriser synes langt på vei å drive EU tettere sammen, heller enn å undergrave unionen, forklarer Riddervold.

Spriker mer på fire felter

Forskerne identifiserer stadig mer sprikende perspektiver mellom USA og EU på fire felt:

• Internasjonale spørsmål
• Institusjoner
• Normer
• Synet på verdien av det transatlantiske forholdet

Hva kan årsakene til disse sprikene egentlig være?

– Et viktig neste skritt i prosjektet vårt er å utvikle og teste hypoteser for hvorfor vi ser disse endringene i det transatlantiske forholdet. Egentlig er det jo på mange måter litt rart at vi ser at forholdet blir svakere, så tett sammenknyttet som Europa og USA har vært i så mange tiår.

Svekkelsen begynte før Trump

Mange har pekt på Trump som en drivkraft som skyver Europa lenger vekk fra USA. Og samtlige bidragsytere i tidsskriftet finner at forholdet er svakere nå enn tidligere, men ifølge Riddervold startet dette lenge før Trump inntok presidentstolen. USA flyttet fokus vekk fra Europa og mot Asia allerede før Trump – og tidligere administrasjoner har satt spørsmålstegn ved hvor viktig forholdet til Europa egentlig er for USAs interesser.

– EU og USA har ulike utenrikspolitiske verdier. Og vi ser tegn på at oppfatningen av verdien av samarbeidet som sådan kan være i endring, på begge sider av Atlanteren.

Dette både forsterkes og uttrykkes i det forskerne kaller en krise i det institusjonaliserte samarbeidet mellom flere land - etterhvert som EU og USA i økende grad tillegger internasjonale institusjoner og normer ulik betydning og verdi.

I tillegg, forklarer Riddervold, er deler av befolkningen i dag mer skeptiske til internasjonalt samarbeid:

– Fremtidige transatlantiske forhold vil hovedsakelig avhenge av hvorvidt befolkningen, spesielt i USA, men også i Europa fremdeles ønsker et slikt fellesskap.

Referanse:

Riddervold, M. og Newsome, A. (red.): Transatlantic relations in times of uncertainty: crises and EU-US relations. Journal of European Integration vol. 40. (2018)