Om du står til venstre eller høyre politisk, påvirker hvordan du er i stand til å tolke ny informasjon. (Foto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix)
Om du står til venstre eller høyre politisk, påvirker hvordan du er i stand til å tolke ny informasjon. (Foto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik feiltolker vi informasjon ut fra vårt politiske ståsted

Folk både til venstre og til høyre feiltolker informasjon. På denne måten tilpasses ny kunnskap vårt eksisterende verdensbilde.

Published

Fenomenet er godt kjent fra psykologisk forskning, ikke minst i USA.

Der har studier vist at tilhengere av Demokratene er bedre i stand til å begripe statistikk som viser at strengere våpenlover fører til mindre kriminalitet.

Republikanere har lettere for å forstå statistikk som viser akkurat det motsatte.

Innvandring og kriminalitet

Nå har svenske forskere utført en tilsvarende studie i Sverige. De valgte ikke helt uventet det politisk betente spørsmålet innvandring. Mer konkret sammenhengen mellom mottak av nye flyktninger og kriminalitet.

I studien fikk 1015 deltakere tolke ulike situasjoner som forskerne hadde diktet opp. En slik situasjon presenterte deltagerne for statistikk som viste at et svensk område som tok imot mange flyktninger, opplevde enten økt eller redusert kriminalitet.

Oppgaven deltagerne fikk var å svare på hva statistikken egentlig fortalte.

Samtidig ble deltagerne spurt om hvilket parti de ville ha stemt på. De ble også spurt om de klassifiserer seg selv som «mest svensk» eller «mest verdensborger».

Høyrevelgere og venstrevelgere

Resultatet viste at partitilhørighet og verdensanskuelse spilte en stor rolle når deltagerne skulle tolke informasjonen om sammenheng den ene eller andre veien.

Personer som sa at de ville stemme på høyrepartiene Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD) eller Sverigedemokraterna (SD) var bedre i stand til å tolke statistikk som viste at innvandringen hadde ført til økt kriminalitet.

Omvendt var det med dem som sa at de ville ha stemt på Socialdemokraterna (S), Miljöpartiet (MD) og Vänsterpartiet (V). De var bedre i stand til å tolke statistikk som sa at mottaket av flyktningene hadde ført til en reduksjon i kriminaliteten.

Samme fordeling ble det, avhengig av om personene kalte seg «mest svensk» eller «mest verdensborger».

I den samme studien ble deltagerne for kontrollens skyld, også spurt om en hudkrem de fikk prøve ga dem mer eller mindre hudproblemer. Her registrerte ikke forskerne noen sammenheng mellom svarene de fikk og partisympati eller verdensanskuelse.

Det er slik vi fungerer

– Vi tror ofte at folk er i stand til å revurdere synspunkter de har i lys av ny informasjon.

– Vår forskning viser at folk tvert imot mistolker informasjon, i dette tilfellet om innvandring, for å få den til å passe inn i sitt eget verdensbilde, sier forsker Thérese Lind i en pressemelding fra Linköpings universitet.

Fenomenet som i USA kalles motivated reasoning handler om at vi tolker informasjon ut fra hva vi ønsker at den skal fortelle oss, heller enn hva den egentlig forteller oss.

Den svenske forskeren mener at motivert tenking mer er en intuitiv prosess oppe i hodet vårt, enn at det handler om bevisst resonnering vi gjør for å få informasjonen til å passe inn i vårt eget verdensbilde.

Forskerne peker også på motivert tenkning som problematisk i et samfunn der flere politikere spiller på muligheten for å polarisere store velgergrupper.

Når det gjelder deg og meg, antyder forskeren at det kan være viktig å minne oss selv om at det er slik vi ofte fungerer. Og at vi kanskje bør stille oss selv litt flere kritiske spørsmål .

Kilder:

Thérese Lind m. fl: «Motivated reasoning when assessing the effects of refugee intake», Behavioural Public Policy, 2018. Sammendrag.

«Vi tolkar fakta dåligt när det handlar om invandring», forskning.se, 13. februar 2019.