AP-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H) på Stortinget under partilederdebatten før kommune- og fylkestingsvalget 2019.
AP-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H) på Stortinget under partilederdebatten før kommune- og fylkestingsvalget 2019.

Kvinner er blitt venstrevridde. Menn er blitt høyrevridde.

For noen tiår siden var det omvendt.

Publisert

Var det noe valgforskere en gang visste om politikk, så var det at kvinner stemte på partier på høyresiden.

Kvinner var nemlig konservative. Og ofte var de også kristne.

Sånn var det fram til på 1960-tallet.

Men nå er dette snudd på hodet. Klart flere kvinner enn menn stemmer på venstresidens partier – på Ap, SV og Rødt.

Menn stemmer oftere på Høyre og Fremskrittspartiet.

Stadig rødere kvinner

– Joda. En gang i tiden var kunnskapen om at kvinner stemte konservativt, noe av det aller sikreste vi valgforskere visste, bekrefter Bernt Aardal overfor forskning.no.

Endringen vi har sett i Norge de siste tiårene, er den samme som har foregått i mange land, forteller professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Her i Norge ser vi av kurvene våre at det særlig er etter 1980-tallet at kvinner har stemt på partier på venstresiden.

Jobber i offentlig sektor

Her er to mulige forklaringer.

– Flere kvinner ble yrkesaktive utenfor hjemmet. Mange gikk først inn i dårlig betalte og usikre jobber. Ofte var dette jobber knyttet til omsorgsarbeid. Det kan ha fått flere kvinner til å stemme på venstrepartier, sier Aardal.

– Kvinner har også sterkere interesser knyttet til offentlig sektor enn det menn har. Klart flere kvinner enn menn er offentlig ansatte.

Og offentlig sektor betyr tradisjonelt mest for partiene på venstresiden.

Slik har kjønnsforskjellen i norsk politikk endret seg siden 1957. Andelen kvinner som stemmer rødt (NKP+ RV/R+ SF/SV+ Ap) har gått opp og andelen kvinner som stemmer blått (H+ FrP) har gått ned. Utviklingen har vært særlig sterk fra og med 1985. Andelen kvinner og menn som stemmer på sentrumspartiene (V+ KrF+ Sp) har ligget nær balanse ved de siste valgene.
Slik har kjønnsforskjellen i norsk politikk endret seg siden 1957. Andelen kvinner som stemmer rødt (NKP+ RV/R+ SF/SV+ Ap) har gått opp og andelen kvinner som stemmer blått (H+ FrP) har gått ned. Utviklingen har vært særlig sterk fra og med 1985. Andelen kvinner og menn som stemmer på sentrumspartiene (V+ KrF+ Sp) har ligget nær balanse ved de siste valgene.

Hvorfor ble menn høyredreide?

At mange menn en gang i tiden stemte rødt, forklarer Aardal slik:

– For hundre år siden tilhørte den store massen av menn arbeiderklassen. De ville ha 8-timers dag og bedre arbeidsvilkår. Da var det ikke rart at de identifiserte seg med de røde partiene.

Norge var en gang i tiden et land der klassetilhørighet betydde mye for stemmegivningen.

Men politisk klassetilhørighet har fått stadig mindre å si for hvilket parti folk stemmer på – menn som kvinner.

Når mange menn i dag stemmer på partier på høyresiden, så er det trolig fordi menn oftere enn kvinner er opptatt av spørsmål knyttet til næringspolitikk, skatt og innvandring.

Dette er gjerne viktige saker for partier på høyresiden.

Kvinner kan gå til høyre

En annen forsker som har interessert seg for spørsmål som dette er Hanne Marthe Narud, som gikk bort i 2012. Professor Narud jobbet ved samme institutt som Aardal og er i likhet med ham blitt mye brukt som kommentator om norsk politikk.

For et drøyt tiår siden så vi en klar høyredreining hos norske kvinner.

Fremskrittspartiet økte oppslutningen sin blant kvinner fra 6,2 prosent ved valget i 2001 til hele 24,4 prosent i 2005. Frp gjorde dermed et brakvalg blant kvinnene.

I denne forskning.no-artikkelen fra 2007 kommenterer Narud den oppsiktsvekkende høyredreiningen blant kvinner:

Narud forklarte høyredreiningen blant kvinner den gangen med en kombinasjon av at kvinner er opptatt av eldreomsorg, et område Fremskrittspartiet hadde sikret seg sakseierskapet til.

At kvinner er røde og menn blå er altså ikke noe som står skrevet i stein.

Men høyredreiningen blant norske kvinner et tiår tilbake varte ikke lenge. I dag er flertallet av kvinnene igjen over på venstresiden.

Kilde og referanser:

Bernt Aardals nettsider om valg og valgforskning.

Valgundersøkelsene i regi av ISF og SSB

H.M. Narud og B. Aardal: «Er kvinner "naturlig" venstrevridde?» i B. Aardal (red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005, (2007)

B. Aardal og H.M. Narud· «Går kvinner og menn hver sin vei?» i B. Aardal (red.), Velgere i 90-årene, (1999).