Inntekt drar kvinner mot venstre

Hvorfor stemmer menn og kvinner systematisk på forskjellige partier? - Mye av forskjellene i stemmegivning skyldes forskjeller i inntekt, mener statsviter Johannes Bergh.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvorfor har kvinner en tendens til å stemme mot venstre, mens menn i større grad trekkes mot den politiske høyresiden?

Det er et av spørsmålene statsviter Johannes Bergh angriper i sin nye bok Gender Attitudes, New Politics and Modernization.

Ifølge Bergh har dette mye med penger å gjøre.

- Det viser seg at mye av forskjellene i stemmegivning mellom kjønnene, skyldes forskjeller i inntekt, altså at menn tjener mer enn kvinner, sier Bergh.

Et annet funn er at forskjellene skyldes ulik grad av “feministisk bevissthet”, det vil si holdninger til kjønnsroller og likestillingspolitikk. Kvinner tenderer til å foretrekke de partiene som har høy feministisk bevissthet, som finnes nettopp på venstresiden.

- Dette er for så vidt ikke nytt, men det er litt overraskende at denne forklaringsfaktoren var såpass sterk som den viste seg å være i mine data, sier Bergh.

Valgordninger viktig for likestillingen

Bergh tar også for seg holdninger til kvinnelige politikere, og hvordan dette henger sammen med faktisk representasjon av kvinner i politikken.

Forholder det seg slik litteraturen på området tradisjonelt har foreskrevet, nemlig at velgernes holdninger til likestilling og kvinnelige politikere påvirker den faktiske representasjonen?

Eller kan det motsatte være tilfelle? Altså at representasjon av kvinner i politikken skaper nye og mer liberale holdninger blant velgerne.

- Mine analyser viser at svaret avhenger av hvilken valgordning et land har. I land med enmannskretser, som USA, gjelder den tradisjonelle forklaringen. Her er det vanskeligere å få inn kvinnelige politikere, og disse landene henger etter på likestilling i politikken.

- Mens i land som har flertallskretser, som Norge, gjelder den motsatte forklaringsmodellen. Kvinner har her lettere kunnet gjøre et inntog i politikken, og deres representasjon har medført endrede holdninger, sier Bergh.

Klassestemmegivning på retur

Johannes Bergh.
Johannes Bergh.

Bergh tar også for seg et klassisk statsvitenskapelig spørsmål, nemlig forholdet mellom velgernes klassetilhørighet og deres stemmegivning.

Med utgangspunkt i data fra Canada, USA, Nederland og Norge, finner Bergh støtte for hypotesen om en synkende betydning av sosial klasse for stemmegivning. Og Norge er det landet hvor klassestemmegivningen har gått klarest tilbake.

- Det siste har imidlertid med utgangspunktet å gjøre. Stemmegivningen i Norge har tradisjonelt vært langt mer klassebasert enn i USA.

- I dag er dette bildet endret, og klasse er lite viktig for folks stemmegivning i alle landene som inngår i analysen, sier Bergh.

Det som derimot er blitt stadig viktigere for folks stemmegivning, er enkeltsaker.

- Saksstemmegivningen har vokst, på bekostning av klassestemmegivning, avslutter Bergh.

Referanse: 

Bergh, Johannes (2009), Gender Attitudes, New Politics and Modernization. Four Studies of Continuity and Change in Modern Democracies. Oslo: Akademisk publisering. Boka er basert på Berghs doktorgradsavhandling fra 2008.