Forskeren forteller: Import og eksport av familiepolitikk
Tord Skogedal Lindén har forsket på familiepolitikk i Tyskland og Norge. Han er spesielt opptatt av hvordan internasjonale organisasjoner påvirker nasjonal politikk. Her forteller han om sitt arbeid.
Om forskeren
Tord Skogedal Lindén er 32 år og post doktor (forsker II) på Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier (en avdeling i UNIFOB).
Doktorgrad (PhD) i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen. Disputerte 28. mai 2009.
Hjemmeside
I avhandlingen min har jeg studert hvilken familiepolitikk EU og OECD anbefaler, nylige familiepolitiske reformer i Tyskland og Norge, og om internasjonale råd har hatt innflytelse på disse reformene.
Studien viser at både EU og OECD vektlegger familiepolitikk stadig sterkere og gir konkrete råd. Politikken i Tyskland og Norge er i stor grad i overensstemmelse med slike anbefalinger, men skyldes ikke press fra internasjonale organisasjoner.
Foregangsland
Jeg har alltid interessert meg for velferdspolitikk, og i masteroppgaven i sammenliknende politikk analyserte jeg tyske arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer. Tidligere har jeg studert tysk språk og politikk i Bergen og Berlin, og da var det naturlig å inkludere Tyskland i avhandlingen.
Tyskland har dessuten gjennomført store reformer i familiepolitikken i de siste årene og blitt mer lik skandinaviske land.
Norge trekkes sammen med andre skandinaviske land ofte frem som foregangsland i familiepolitikken, med relativt høye fødselstall, høy grad av likestilling og høy yrkesdeltakelse hos begge kjønn. Norge blir dermed en potensiell eksportør av ideer om ”god” familiepolitikk.
Nasjonal politikk fremdeles viktigst
Det hevdes ofte at velferdspolitikken i stadig større grad utformes i et samspill mellom det nasjonale og det internasjonale nivået.
I avhandlingen viser jeg hvordan internasjonale organisasjoner blir mer aktive i velferdspolitikken, blant annet i form av rapporter som sammenligner medlemslandenes politikk og leder til konkrete råd, men at dette fremdeles er å regne som nettopp råd.
De er altså ikke bindende på noen måter, selv om det kan oppfattes som et mildt press i noen sammenhenger. Tyskland har ”importert” og lært mer direkte fra skandinaviske land enn fra EU og OECD i sine familiereformer.
Hvor internasjonale er internasjonale råd egentlig?
Avhandlingen, som bygger på dokumentstudier, ekspertintervju med politikere og byråkrater i EU, OECD, Tyskland og Norge, samt parlamentsdebatter i Tyskland og Norge, kan likevel fortelle oss noe viktig om samspillet mellom det internasjonale og nasjonale i politikkutformingen.
Tidligere forskning viser at medlemslandene har stor innflytelse på hvor sterk kritikk de utsettes for ettersom de selv deltar i diskusjonen før konklusjonene offentliggjøres.
Ved å studere hvordan internasjonale råd utvikles har jeg påvist at medlemslandene selv kan styre kritikken ytterligere ved å velge å delta eller ikke delta i ulike rapportserier.
Dette åpner for taktisk bruk av anbefalinger og gjør at man kan spørre hvor internasjonale slike råd egentlig er. Funnet supplerer tidligere forskning og viser at man bør forholde seg kritisk til påstander fra politikere som viser til en organisasjon som hevder at en velferdsytelse må endres i en bestemt retning, slik vi har sett eksempler på etter OECD sin kritikk av kontantstøtte i Tyskland og sykelønnsordninger i Norge.
Referanser:
Lindén: Tord Skogedal (2009): Whose idea? Family policy in Germany and Norway and the role of international organizations. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.
Lindén, Tord Skogedal (2009): EU and OECD policy advice and changes in national family policy: Can reforms be attributed to participation in learning processes? in Ervik, Kildal and Nilsen (eds.), The Role of International Organizations in Social Policy. Ideas, Actors and Impact. Cheltenham(UK)/Northampton(US): Edward Elgar Publishing, s. 111-137.